Bør ikke «kunst» være «er» i «Fader vår som er i himmelen»?

«Vår far som er i himmelen, helliget være din (din ) Navn, «er resten av setningen.

Ved å si» Fader vår … Din … «henvender du deg personlig til Gud og gjør at andre person entall (du er). (Første person entall: Jeg er. Tredje person entall: han / hun / det er.) «Vår far» snakker ikke om Gud; det snakker til Gud. (Det er som å si, Hei, pappa, deg der oppe. Velsignet være ditt navn.)

Hvis det handlet om Ham , det ville absolutt være Han er . Fra samme bok som sier Vår far, som er i himmelen :

For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge; han vil redde oss. – Jesaja 33:22

Sitat på kilden din:

Når du er det grammatiske emnet til et endelig verb i indikativ stemning, verbformen ender på t … (f.eks. «du går»; «du gjør»), men i noen tilfeller bare -t (f.eks. «du er»; «du skal»)

og

Opprinnelig var du bare entall motstykke til flertallspronomen ye … du ble senere brukt til å uttrykke intimitet …

og

Den kjente formen brukes når vi snakker til Gud … (en» uformell «entallform av andre personen i moderne tale.)

Kommentarer

• » som » virker feilplassert for at denne forklaringen skal være riktig. Det ser ut som i stedet skal være deg.
• @Lembik – Når noen spør deg, » Hvem er du? Har du spørsmål om at de snakker med deg? Hva har ordet hvem å gjøre med det? Det ligner på å si hvilken . Det utvidede sitatet er » På denne måten ber dere derfor: Fader vår som er i himmelen, helliget være ditt navn, » eller » “Be så på denne måten: Vår far som er i himmelen, helliget ditt navn. » Det er ingen tvil om at det er en bønn til Gud.
• @Lembik Prøv å forestille deg et «du» (eller «du») før det hele: «Du, vår far, som er i himmelen» er perfekt grammatisk selv på moderne engelsk. For 400 år siden da KJV ble laget, var ikke det første «du» nødvendig for at konstruksjonen skulle være idiomatisk. i dag er det.
• I Italiensk sier vi (oversatt): Vår far, (hvem / det) du er i himmelen, velsignet er ditt navn, ditt rike kommer, ditt skal gjøres osv …
• Merk «Jeg som er faren din», «Du som er min far», «Du som er min far»; men sammenlign «O Peter & Paul & Maria, du som er i stuen” mot «At Judas som er stuen» . Legg merke til hvordan det siste paret skiller seg fra hverandre: en appositive til en vokativ i førstnevnte, men ikke den siste. «Jeg, Thomas, er klar til å dra.» «Vi mennesker er klare til å dra.» Du har bare ikke mye bøyning på engelsk, så du er ubrukt til en mer bøyd versjon.

Hovedproblemet her er at originalgresk bruker et skjema som ikke eksisterer på engelsk.Den relevante delen av den greske teksten lyder:

Πάτερ ἡμῶν ὁ ἐν τοῖς οὐρανοῖς ·

Oversatt direkte, ord for ord, det vil si:

Fader vår som er i himmelen.

Eller for å gjøre det nærmere faktisk engelsk:

Vår far, i himmelen.

ὁ ἐν τοῖς οὐρανοῖς har ingen direkte tilsvarende form på engelsk, det betyr bokstavelig talt den i himmelen . Vel, himmelen faktisk, men noe poetisk lisens antas. Hovedpoenget er at det ikke er noe verb der, teksten sier ikke «hvem er i himmelen», men «den i himmelen».

Som @anongoodnurse allerede påpekt , adresserer bønnen Gud i andre person, derfor er kunsten ganske riktig og setningen kan omformuleres til:

Faren vår, du som er i himmelen, helliges ditt navn.

Kommentarer

• Dette er et veldig hyggelig svar. » Fader vår som er i himmelen. » er spesielt nyttig.
• Det må være veldig hyggelig å vite Gresk. Jeg skulle ønske jeg gjorde det, men jeg valgte i stedet latin. +1
• @anongoodnurse vel, det hjelper hvis man tilfeldigvis er gresk 🙂 I dette tilfellet er setningen forståelig for enhver moderne gresk høyttaler. Jeg vet ikke mer gammelgresk enn deg, og muligens mindre.

Som du selv sa : «Du er». «Vår far» osv. Er en tittel som taleren henvender seg til gud med. Dette bekreftes av neste avsnitt, «helliget ditt navn», som egentlig er et parentetisk tillegg til den tittelen.

Så det er selvkonsistent, men ikke en form vi pleide å høre i disse dager og ytterligere tilslørt av å være poetisk formulering snarere enn enkel prosa.

(Egentlig forventer jeg at en moderne leser vil ha mer problemer med den tvingende bruken av «kom» og «gjøres» senere i den setningen.)

Kommentarer

• Det er ikke viktig; de er tilstedeværende subjektiver. Man befaler ikke Herren. Ikke at det er noen morfologisk forskjell fra en infinitiv i begge tilfeller.
• Hm. Muligens. (Jeg tror ikke ‘ at det var befaling fra Herren, men hevdet at disse skal / må skje, noe som kan være det som trakk meg av sporet.)
• Det er definitivt subjektet. Hellig vær Ditt navn, ikke er . Imperativt: Hellig Ditt navn! eller Hellig Hans navn, alle folk … . Etc.

Det er fordi setningen er en påkallelse eller en adresse til, ikke en uttalelse om Gud:

Sammenlign «Vår far, som er i himmelen, helliget ditt navn» med «Vår far, som for øyeblikket er i Paris, er en veldig hyggelig fyr.

Sammenlign også «Jeg, som er sjefen her, skal fyre deg.» «Jeg som er sjefen her» er bare feil. Samme prinsipp.

Den tilsynelatende rare grammatikken innebærer noe sånt som: «Vår far – den i himmelen som er, ikke en jordisk fyr – må navnet ditt bli hellig»

Merkeligheten er sannsynligvis økt skjønt fordi «du / hvem du er» er arkaisk så den skiller seg ut.

Sammenlign en setning som denne: «Du, som er kjærligheten i livet mitt, har gitt meg så mye lykke!» Nok en gang skjer det samme.

Passasjen er skrevet i andre person, og henvender seg til Gud som far ( Pater på gresk). Andre person krevde verbet er , nei t er . Avtalen er personlig snarere enn tall. Den greske teksten har faktisk ikke noe verb i adjektivfrasen gjengitt med «Hvilken kunst er i himmelen.» Greskeren trengte ikke kunst eller er for at sansen skulle være tydelig angående hvor verset var å finne Gud. Latin Vulgate plasserte verbet ( es ) i uttrykket. Den autoriserte versjonen av Bibelen (King James Version fra 1611) var en engelsk oversettelse av Vulgata, og bar derfor verbet inn i den ærverdige versjonen. For annen persons formelle adresse ble verbet art brukt. De fleste moderne oversettelser beholder verbet. I det minste gjør man ikke – The Good News Translation, 2. utgave, sier ganske enkelt: «Vår far i himmelen.»

Kommentarer

• Pater er Latin. Og andre oversettelser sier ganske enkelt, » Far i himmelen …. »
• @medica pater (πατήρ) er faktisk Gresk for far og den originale teksten til denne bønnen ble faktisk skrevet på gresk, så den latinske versjonen av Pater er irrelevant.Garry er også ganske riktig om at den greske versjonen ikke har et verb, det står i utgangspunktet Vår far, den i himmelen eller han som er i himmelen hvis du foretrekker det.