De er ikke «feil». De er nå regionale i stedet for standard.

Utenfor Skottland har de stort sett ikke blitt sett eller hørt siden den amerikanske revolusjonen. Det er noen 19 ^th århundre eksempler fra skotter. forfattere.

På show

Angående vis (fortid av show ), sier OED spesielt at:

The staving vis , utbredt i 1700-tallet og ikke uvanlig i første halvdel av 1800-tallet, er nå obs. eks. i juridiske dokumenter. Den representerer den foreldede uttalen (indikert med rim som visning , sant ned til c 1700) normalt ned fra OE. scéaw – med fallende diftong. nåværende uttale, som den nåværende skrivemåten tilsvarer, representerer en OE. (? dialektal) sceāw – med en stigende diftong.

Den siste henvisningen jeg kunne finne for den slags stavemåte, går ut på den amerikanske revolusjonen, om enn i snaue to år fra den ble skrevet (selv om ikke når den ble publisert):

• 1774 Goldsm. Nat. Hist. (1776) V. 210 – En patridge er vist ham, og han blir deretter beordret til å lyve ned.

Fra Guy Mannering eller astrologen , skriver skotten Sir Walter Scott i 1815:

• 1815 Scott Guy M . x, – jakten viste da Hamburgh farger, og returnerte brannen.

Scott brukte også stavemåten for substantivet:

• 1789 Scott i J. Haggard Rep. Bestå. Crt. (1822) I. 13 – Det hender ofte at på en viser av hendene, har personen flertallet, som på en avstemning er tapt i mindretall.

Shakespeare brukte normalt show , men i en substantivforekomst brukte han shew :

• 1611 Shaks . Cymb . vv 428 – Da jeg sov, trodde jeg Great Iupiter vp hans Eagle backd Viste meg, sammen med andre sprightly viser Av min eier Kindred.

Og ingen mindre som Charles Dickens skrev i 1840:

1840 Dickens Old C. Shop xvi, – Bra! Sa den gamle mannen og våget å ta på en av dukkene, .. Skal du vise dem i natt?

Det har en gammeldags følelse av det.

På glew

Å si glew er noe annet helt. Den er enten mye eldre og på middelalderen ikke moderne engelsk, der den viste tydelige avledninger fra sin gamle engelske forfader:

• C. 1000 Ælfric Saints ’Lives vii. 240 – Þæt fyr wearð þa acwenced þæt þær an col ne gleow .

• A. 1400 Isumbras 394 – Smethymene brøt herde, og fyres thore bryne og glewe [rime ploghe].

Legg merke til omtalingen av rimet med plog / plog i 1400.

Så din glew er enten før-moderne engelsk, eller ellers er et annet verb helt, og i nåtid. Det er en fra glee :

• 1 . intr. Å gjøre lystig; å spøke; å spille på musikkinstrumenter.
• 2 . Å ringe høyt.
• 3 . overs. Å ha råd til underholdning eller glede; å gjøre lykkelig.

Og en annen som fremstår som pseudo-arkaisk fra glød med sansen:

• 1 . intr. For å stirre, stirre.

Begge disse glew verbene er nå betraktes som foreldet på standard engelsk.

Om hypotetiske

Hva-hvis er uvesentlig og ubesvarbar. Disse tingene skjer hele tiden. Bare fordi to forskjellige regioner har to forskjellige måter å bøye et verb på, gjør ikke en av disse regionene «feil». Den ene eller begge deler – eller til og med ingen av dem – kan ganske enkelt ikke være standard engelsk.

Kommentarer

• Derfor er apostrofene mine rundt ordet ‘ feil ‘. Så du tror ‘ viser ‘ og ‘ glew ‘ er ikke ‘ t i regional bruk?
• @Tokn Jeg vil ikke satse mot det.
• … og mens i engelske dialekter er det ikke like vanlig, slike kollisjoner mellom lignende språk er ganske vanlige. Slovensk ‘ cipka ‘ betyr en fin håndlaget rund blonder. På polsk, et annet slavisk språk, er det ‘ en diminutiv for vulva.

G.B. Shaw hadde en «tekstlig særegenhet» der han stavet verbet «show» som «shew.» ( Se instruksjonene til GB Shaw Monolog .) Selv om det ble stavet annerledes, ble det likevel uttalt «show». (Shaw ble født i Dublin, Irland.)

Jeg vet ikke om «glew», men «shew» ble brukt av Shaw i nåtid.

Kommentarer

• Jeg er uenig i at det ganske kan beskrives som en » tekstlig særegenhet «, viser for show var ikke ‘ t spesielt uvanlig for sin tid. Når det gjelder dialekt, var Shaw virkelig en Dublin-mann, men fra en anglo-irsk bakgrunn (noen som en irsk ville kalt engelsk og en engelskmann ville kalt irsk, er en oppsummering av den bakgrunnen fra den tiden) så dialekten hans hadde en blanding av irske og engelske trekk sammen med noe særegent for det settet.
• Ingen tilsidesettelse av hans ortografi var ment, Jon. Jeg siterte forfatteren av GB Shaw Monolog-instruksjonene.
• Ingen oppfattes; Jeg tror at forfatterens ‘ beskrivelse er uhistorisk og unøyaktig, på en måte som er relevant for temaet, så verdt å kommentere, men ikke nedsettende. Ikke minst fordi han også hadde noen tekstlige særegenheter, for eksempel hans hat mot apostrofer (» uskikkelige basiller » var hans beskrivelse).

Moren min (og de fleste av mine forfedre) er fra Suffolk og de sier regelmessig «shew». Forleden sa mamma «Jeg» får «henne penger» i stedet for «skylder» (men jeg vet ikke om hun hadde skrevet det, og i så fall hvordan hun ville ha stavet det).

Jeg har i min besittelse en medalje fra den store krigen, sendt til oldebroren min i 1921. Konvolutten er i rimelig god stand og har trykket forklaringen over det nederste, venstre hjørnet: – «HVIS UTILGJENGES TILBAKE TIL TJENESTEMEN I / C AV OPPTAKER PÅ STEDET SKYNT I OPPRINNELSESMERKET.» Teksten er i store bokstaver og den eneste tegnsetting er det siste punktet. Det originale poststemplet («Nottingham») gled av konvoluttens øverste hjørne, men fordi det ble levert feil, er det et andre, tydelig lesbart poststempel datert «Fe 11 21» (11. februar 1921 Konvolutten er trykt med [On His] «Majestys Service» og et «Official betalt» stempel. Det virker åpenbart av dette at ordet «shewn» fremdeles var i bruk på offisielle dokumenter i England i 1920-årene.

Kommentarer

• Gjør det dette svarer faktisk på OP ‘ spørsmål? Jeg er i tvil. Ta omvisning og besøk brukerstøtten for veiledning om hvordan du bruker dette nettstedet.