Er “ Deo donante ” en god oversettelse av “ Gud ' s velsignelse ”?

" Guds velsignelse " på latin er benedictio Dei .

Denne setningen vises i den siste setningen i paven» s Velsignelse til byen og verden ( Urbi et Orbi ):

Et benedictio Dei omnipotentis, Patris, et Filii, et Spiritus Sancti, descendat super vos et maneat semper.

Og kan velsignelse av allmektig Gud , Faderen, Sønnen og den hellige Ånd kommer ned på deg og blir alltid hos deg.

Det er imidlertid ikke en utpreget katolsk frase. Latin er en internasjonal lang uage, og de tidlige protestantene brukte den samme setningen. Her er noen diskusjoner om John Calvins tro på at livet er en benedictio Dei.

Deo donante betyr bokstavelig talt " med Gud som gir ", selv om det også kan bety " mens du gir til Gud ". På engelsk er -ingen form av et verb fungerer som både nåværende partisipp, dvs. som et adjektiv, som i " Mannen som nå surfer er den forsvarende mesteren ", og som gerund, dvs. som et substantiv, som i " surfing i dag er fantastisk. " På latin er nåværende partisipp og gerund har forskjellige slutter. Donante er en presens partisipp, ikke en gerund, så det er sannsynligvis ikke passende for det du har da det høres ut som om du vil at et substantiv skal betegne Guds velsignelse, ikke en modifikator for noe annet. Det er også i ablativtilfelle , som gir en fantastisk kortfattet måte å uttrykke noen slags tanker på, men det passer kanskje ikke det du har i tankene. min forklaring på den relaterte setningen Deo iuvante her for mer detaljer.

Tilsvarende ord på forskjellige språk har ofte en liten forskjell i mening eller konnotasjon. Så her «litt mer informasjon for å gi deg litt av " føler " av benedictio på latin. Benedictio er et sammensatt ord: bene betyr " vel ", roten til engelske ord som " velvillig " og " gunstig "; og dictio betyr " et ordtak, snakk eller talende ", hvorfra engelsk " ordbok ". Det engelske ordet " velsignelse " er selvfølgelig en direkte låning av latin benedictio. Her er et eksempel av bruken i St. Jerome «s oversettelse av Genesis 26: 28–29:

Qui responderunt " Vidimus tecum esse Dominum et idcirco nunc diximus sit iuramentum inter nos et ineamus foedus ut non facias nobis quicquam mali sicut et nos nihil tuorum adtigimus nec fecim cum tempo dimisimus auctum benedictione Domini. "

De svarte, " Vi så at du er med Herren, og av den grunn sa vi: «La det være en ed mellom oss, og la oss inngå en pakt som du gjør ikke gjør noe vondt akkurat som vi ikke har rørt ved ditt eller gjort noe som vil skade deg; men med fred sendte vi deg beriket bort med velsignelsen av Herren. «"

^{Oversettelsesgruve, skrevet for å gjøre parallellene mellom latin og engelsk så enkle å følge som mulig.}

Benedictione er ablativet til benedictio, som indikerer forbindelsen med auctum (beriket).

Deo donante er ikke en god oversettelse. Det er et absolutt ablativ og har mange betydninger. Avhengig av kontekst kan det bety «mens / når / fordi / hvis Gud gir», og det er ingen enkelt universell oversettelse.

Deo donante spiller en helt annen grammatisk rolle enn «Gud velsigner». Den engelske setningen er egentlig et substantiv, mens den latinske er i det vesentlige en underordnet klausul. Dette er ikke teknisk presist, men jeg ville bare påpeke forskjellen i naturen.

Genitiven «God» s «oversettes best som den latinske genitiven Dei . Hovedproblemet med å oversette «Guds velsignelse» er å finne et godt ord for «velsignelse». Du kan slå opp et hvilket som helst substantiv du liker i hvilken som helst online latinsk ordbok og bruk det som sådan. Jeg er enig med Ben Kovitz i at det mest passende ordet ser ut til å være benedictio . Derfor benedictio Dei er mitt forslag.

Det er mange fryktelige latinske oversettelser der ute, og Google Translate utmerker seg å produsere mer , så det er lurt å konsultere noen som forstår latin i saker av hvilken som helst betydning. Jeg vil selvsagt foreslå dette nettstedet. ☺