Noe bakgrunn først: Da jeg leste noen tidligere svar på engelsk L & U, kom jeg over dette gamle spørsmålet , der det høyeste aksepterte svaret hevdet at det var tydelige klasseforskjeller i bruken av uttrykket «skål» blant britene. Noen mennesker var uenige i tonen i det aksepterte svaret; spesielt ble svareren anklaget for stereotypi i kommentarene, og hans svar ble utfordret av en annen bruker som som svar ga det han åpenbart anså som en latterlig stereotype av overklasses engelsktalende: «Top drawer, what?!»
Jeg husket da at jeg ofte hadde sett og hørt «wot wot» brukt på samme spottende måte. For eksempel kan en av barndomsvennene mine, hvis han ville spille mock-briton, si noe som: » Tally-ho, gamle bønne, wot wot? «Googling informerer meg om at denne bruken ikke bare er idiosynkratisk fra hans side; tydeligvis er mange mennesker interessert i historien til dette uttrykket, da Google antyder «wot wot British» som et spørsmål, med IMO få nyttige svar på de første par sidene.
Så er dette inntrykket nøyaktig : Brukte overklasse (eller hvilken som helst klasse, for den saks skyld) virkelig britene til å snakke slik, dvs. er dette uttrykket spottende fordi det er så arkaisk at det virker morsomt nå? Hvis ikke, hvor kom denne karikaturen fra?
Kommentarer
- Det ' d kan også være nyttig hvis noen kan forklare hvordan " hva " i " Toppskuff, hva?! " gir setningen ekstra betydning.
- Den bruken av " …, hva? " på slutten av setningen er et alternativ til å si " don ' t du tror? " eller " er det ikke slik? " , og vender en uttalelse til et litt retorisk spørsmål om lytteren er enig. Det er vanligvis assosiert helt med overklassen, spesielt Hoorah Henrys.
- Det ' er en veldig gjennomgripende karikatur og du ' finner det i mye TV og litteratur, så det ville være interessant å finne ut at det ' ikke er ekte!
- " wot wot " er bare en respelling / feilstaving av " hva hva " (tror jeg).
- Jeg tenkte alltid hva var en " gangster " uttrykk: urbandictionary.com/define.php?term=what%20what
Svar
Så vidt jeg vet, er «wot wot» verbal tic spesifikt britisk, georgisk og definitivt en overklassemarkør.
En av de mest berømte dyktighetene i denne «wot wot» verbale tikken, var faktisk George III (en av den amerikanske uavhengigheten), som man ser i filmen «The Madness of King George» (anbefalt ).
Jeg telte dem ikke, men manuset setter titalls av disse «wot wot» i munnen til skuespilleren Nigel Hawthorne. Og de ser ut til å gjelde likegyldig både for ubetydelige hverdagshendelser og for viktige politiske forhold. Dette trekket bidrar til å skildre en konge med konstant behov for godkjennelse fra sitt følge, ofte angrepet av tvil om at han er egnet til oppgaven som ligger på skuldrene, til tider tilbøyelig til å gjemme seg bak autoritærisme, men faktisk usikker på å bli virkelig oppfattet som den første virkelig Engelsk konge av Hannover-dynastiet.
Betydelig nok er han, best av mine erindringer, den eneste karakteren i filmen som er rammet av denne verbale tikken. Dette er på ingen måte tilstrekkelig for å anta at han kanskje hadde startet trenden. Men hvis filmen skal stole på emnet, må han absolutt ha forsterket den. Enda mer med tanke på lengden på hans regjeringstid (ettersom det tilsynelatende er en regel om galne konger i både Frankrike og England om at de skal ha en lang regjeringstid ;-))
I noen av dagens britiske øvre del -klassesirkler, du kan fortsatt høre det i form av et enkelt «hva?», lagt til på slutten av en kort daglig setning som en kort måte å spørre «hva sier du?» i sammenheng med en invitasjon.
Et eksempel på bruk vil være: «La oss gå en tur, hva? [hva sier du]» eller «en storm brygger, hva? [hva tror du]». Siden det oppleves som gammeldags og litt snobb, blir det forsiktig latterliggjort i skuespill, show og populærkultur og har også nå blitt en klisje.
Enten rundt «King George» og de «røde strøkene», eller kan være senere (men det ville ikke være «wot wot» men «hva»), kan denne stereotypen ha blitt utvidet i USA til hele det britiske folket (antagelse igjen er jeg redd).
Som en side til side er det på engelsk mange andre regionale verbale tics der folk skyter inn et ord på slutten av en setning i rekkefølge å be om godkjenning.
- I Canada for eksempel sier de «eh?» mye. Det er som å sende en invitasjon til «empatisk godkjenning», og det har også blitt en stereotype. «Canucks kan ikke miste den, ikke sant?»
- I Singapore er den «en» eller «lah».
«Det kommer til å regne igjen, lah. Jeg vil helst være hjemme, en «. I dette tilfellet betyr det noe sånt som «Tror du ikke?» Eller nær «Jeg er ganske sikker på det.» - I USA kan du noen ganger høre at noen ofte blander «som» på slutten av setninger og til og med noen ganger i midten. I dette tilfellet tror jeg det semantiske behovet ligner på det vanligste «du vet»: å be om tillatelse nei til å utdype. Jeg aner imidlertid ikke hvordan det ble «som».
Kommentarer
- @Alain Pannetier For å være tydelig Alain, er det ikke at svaret ditt ikke er utmerket (det er det), men for å tildele en belønning manuelt tilsynelatende må jeg vente 24 timer … for å takke for at du har svart på så mange av mine vanskelige spørsmål!
- @Billare, dette ser ut til å være en ny Bounty 😉 Thx. Siden noen av punktene bare er formodede, kan jeg foreslå å vente noen dager for å se om flere EL & S-medlemmer kan utfylle det jeg la frem.
- @Alain Pannetier OK.
- +1 for historien. Du vant ' t høre " hva hva? " brukt i dag på britisk engelsk bortsett fra å fremkalle bilder av øvre klasse twits, men en enkelt " hva? " er en vanlig nok overklassemarkør. BTW, det ' er spesielt folk fra Newfoundland som sier " Eh? " mye , heller enn alle kanadiere, ikke sant?
- Eller fra Asterix i Storbritannia , " Jeg sier, ikke ' t vet du hva ' s wot, hva? "
Svar
Den riktige (eller i det minste originale) stavemåten for begrepet er «wot». «Hva hva!» er en malaprop som er et resultat av, og viderefører, en feiltolkning av begrepet «s meaning.
» Wot «er veldig gammel. Det kommer fra en arkaisk formell tredjepersons konjugasjon av» wit «(verbet ), som en gang pleide å bety «å vite» eller «å forstå». Hele setningen var da opprinnelig «du visste. Det ble til slutt forkortet til» y «wot», og til slutt bare «wot» .
Med det skal formålet med uttrykket nå være ganske klart. «Wot» er rett og slett en veldig, veldig gammeldags versjon av en av moderne engelske mest brukte setninger: «y» vet «.
Kommentarer
- +1 for lenken til vidd. Her er btw et annet spørsmål om wit . Thx for denne oppdateringen. Jeg ' er borte fra mine gamle engelske bøker, men vil sjekke det ut så raskt som mulig.
- Dette er en interessant idé, men jeg har ikke ' ikke tro det. Er det noen pålitelige referanser?
- Jeg tror det ' er en stereotyp tidlig karikatur av britiske høyttalere på begynnelsen av 20. eller slutten av 19., men det jeg lurer på er, er det stereotype og likevel ikke funnet i dagens litteratur, som skriftlig bevis på at ekte briter snakket på denne måten, eller ikke.
Svar
PG Wodehouse sin fiktive karakter Bertie Wooster sier «hva?» Mye. Bertie Wooster er en karikatur av en engelsk overklassetitt. Se noen eksempler på http://f2.org/humour/quotes/fic/wodehouse.html
Kommentarer
- Hvis du kan utvide dette svaret litt, ' elsker å gi deg et svar. Jeg ' er bare litt mer nysgjerrig på historien!
Svar
Jeg vil forbinde «…, hva hva?» med en gammeldags militæroffiserstereotype som Oberst Blimp . «Wot wot» (uttales det samme, så en bevisst analfabetisme) kan være en påvirkning fra komiker Russell Brand .
For tiden er den vanligste bruken i et førskoles TV-program The WotWots og det tilknyttede utvalget av leker.