Gjør “ brownie-poeng ” stammer fra matrasjonert “ brune punkter ”?

Opprinnelsen av «brownie poeng»

I følge J.E.Lighter, Random House Historical Dictionary of American Slang (1994) «brownie poeng» stammer fra et klassifiserings- eller belønningssystem som ble brukt av Brownies-underavdelingen av Girl Scouts of America, men skyldte noe av sin popularitet til innflytelse av det nedsettende begrepet «brown-nose»:

brownie point n. {fra systemet som ble brukt til avansement av Brownies of the Girl Scouts of America; men sterkt påvirket av BROWN-NOSE [datert til 1938 og definert som «å karri favorisere (fra) på en obsequious måte; å toady (til)» – opprinnelig et militært begrep «av scatological inspirasjon, men ikke nå ansett vulgær»]} kreditt mot fremgang eller god anseelse, spesielt når oppnådd av servilitet, opportunisme eller lignende. [Tidligste siterte forekomst som slanguttrykk:] 1944–53 i MSU Folklore GF2.1 : Army Jargon 29: Sprengte bunken hans. Brownie peker.

Den mystiske hentydningen fra 1896 til «brownie-poeng»

Resten av svaret mitt fokuserer på det andre spørsmålet ditt:

Gjør henvisningen fra 1896 til «til brownie-punktet» har noen relasjon til «brownie-poeng» som kjent i dag, eller er det en ikke-relatert uttrykk?

Svaret, tror jeg, er at forekomsten fra 1896 er helt uten tilknytning til det senere begrepet «brownie poeng.» Uttrykket i 1896-forekomsten – «For det første er det [et jule ansikt] seriøst, å, så alvorlig – til brownie-punktet faktisk» – synes å fokusere på en forbindelse ikke mellom brownie og point , men mellom brownie og alvorlig . En avis fra tre år tidligere indikerer en lignende sammenheng. Fra « Cordage Trust-besøkende: en illustrasjon av forskjellen mellom ridende menn og chappies ,» i [New York] Sun (mai 7, 1893):

Chappiene snakket mest, og hadde tapt minst. De andre mennene, de ridende og atletiske mennene, var mindre glade, mindre oppløselige, tyngre løsere, men alle like ubrukt for omgivelsene. Noen av fortrolighetene som ble utvekslet med så ærlig tilsidesettelse av nysgjerrige utenforstående lyttere som om høyttalerne var trygge på en veranda i et klubbhus, avslørte noen nye veier til Wall street. To unge menn av chappie-ordenen, med alvorlige, alvorlige ansikter av brownies , sto på de nedre trinnene til inngangen , snakker slik at selv han som løp må høre.

Men hva refererer det til «en brownies alvorlige ansikt»? Et søk gjennom flere slangordbøker fra perioden 1970–1920 viser bare en oppføring for brownie —henvisende til en nautisk term for en isbjørn . Dessuten ser brownie-dessert ut til å ha fått navnet sitt i 1896, Brownie-kameraet først dukket opp i 1900, og Speiderordenen kjent som Brownies ble organisert i 1914 (opprinnelig under navnet «Rosebuds»). Det ser ut til at den mest sannsynlige følelsen av brownie her er til de til tider rampete, men ofte hardtarbeidende og hjelpsomme sprites som i skotsk folklore har mange av attributtene til alvene i eventyret. «Skomakeren og alvene.»

På slutten av 1800-tallet var brownies en kjent karakter i folks fantasi, takket være en serie ekstremt populære barnebøker av Palmer Cox, som beskriver dem i The Brownies at Home (1887) som følger:

BROWNIES, som feer og nisser , er tenkte små spriter, som skal glede seg over ufarlige skøyer og nyttige gjerninger. De jobber og sport mens slitne husholdninger sover, og lar seg aldri se av dødelige øyne.

I den samme boken, i et dikt med tittelen « Brownies «Good Work ,» Cox beskriver hvordan brownies høster avlingene til en bonde, som hadde blitt hardt skadet mens han reddet noen barn fra et løpsk hesteteam. Bonden tror at naboene hadde utført arbeidet mens han sov, og diktet ender på dette notatet:

Men da han takket dem [naboene] for deres hjelp, / og håpet at de fremdeles kunne få tilbakebetalt / for å ha handlet en så vennlig del, / hans ord så ut til å gjennombore hvert hjerte; / for de visste godt at andre hender / enn deres hadde lagt kornet i bånd, / den andre ryggen hadde bøyd seg i slit / For å redde jordens produkter./ Og så følte de at slike mennesker vil / Hvem unnlater å adle adelig, inntil / Mer alvorlige hjelpere , trer inn, / Vinn all ros og ære.

De medfølgende illustrasjonene viser de flittige brownies som er engasjert i forskjellige oppgaver, noen ganger smilende, men ofte rynker pannen eller uttrykker overraskelse, ettersom innsatsen noen ganger går galt. Ansiktene deres er svært uttrykksfulle og faktisk alvorlige. I The Brownies at Home (1891/1893), understreker Cox oppriktigheten som brownies er i stand til, i forbindelse med å skrive Valentine » s Dagens kjærlighetsbrev på vegne av intetanende mennesker:

En Brownie har et nivåhode, / selv om det kanskje ikke er høyskoleoppdrett, / Og vet akkurat når han skal stopp og start, / Eller rund en setning for å fange hjertet; / Og selv om sarkastiske slynger mot menn / De kan hengi seg til innimellom, / oppriktig, aktiv Brownie-sinn / Til tanker om kjærlighet er mer tilbøyelig; / Så hjerter og piler, hovedsakelig, / The Brownies «missivene inneholdt.

Og igjen i « The Brownies Repair the Streets ,» i St. Nicholas (desember 1910):

Men krydderier spilte inn / Før midnatt gikk bort, / Og alle de smertefulle klippene og rappene, / At arbeidere kommer rundt slike feller, / Kunne ikke alvorlig bånd [av brownies] imponere / Nok til å stoppe, eller arbeid mindre.

Også fra Frank Stockton, « Nok en Brownie-bok ,» i The Book Buyer (desember 1890)):

Her i denne nye boka [ Another Brownie Book av Palmer Cox], vi har dem alle, og går inn med en oppriktig og komisk iver i nye faser i livet til i dag. De har ennå ikke forsøkt å finne Nordpolen, og de har heller ikke prøvd å revidere tollovene, men vi burde ikke være overrasket hvis de gjør en innsats i disse retningene. De er veldig sjenerøse små medmennesker, disse brownies, og tro mot sine tradisjoner gleder de seg over å gjøre for oss det vi ikke ser ut til å kunne gjøre for oss selv.

Det virker sannsynlig for meg at et jule ansikt som «er alvorlig, å, så alvorlig – til brownie-punktet faktisk» er et ansikt som viser seriøs dedikasjon og vilje til samme punkt eller grad som ansiktene til Palmer Cox brownies gjør som disse sprittene forfølger en av sine bedrifter for å forbedre en bondes avlinger, en enkelt persons sjanser til kjærlighet eller byens gater.

Kommentarer

• Ikke helt ubeslektet – bare mer en fetter enn et tidlig eksempel, siden Brownies er oppkalt etter sprite. (Opprinnelseshistorien og innvielsesseremonien for Brownies involverer barn som håper på at en brownie kommer til å rense hjemmet sitt, og lærer å være brownie. Jeg husker fortsatt at jeg sirklet et speil i troppslederen min ‘ s stue, reciterende » Vri meg og vend meg og vis meg nissen. Jeg ser i dammen og ser … meg selv! » Eller noe lignende. En Brownie forlater alltid et sted bedre enn hun fant det, ikke ‘ vet ikke.)
• Takk for detaljert forskning. Denne innsikten var uventet, spennende og verdsatt.

Gjør « brownie point «kommer faktisk fra» brown point «som foreslått av Green? Alternativt er det bevis som støtter teoriene knyttet til «brown-nosing» eller jentespeidere?

Fra World Wide Words :

Spesielt er det mange referanser i aviser i løpet av 1943–44 til brune punkter, noe som kan ha bidratt med punktdelen av uttrykket

og

Det ser imidlertid ut til at Brownie-punkt s er faktisk en hentydning til juniorgrenen til Scouts (Jenteguidene i andre land)

Har henvisningen fra 1896 til «til brownie-punktet» noen sammenheng med «brownie-poeng» som kjent i dag , eller er det en ikke-relatert uttrykk?

Etter min mening og fra referansen jeg legger ut, ser det ut til å være en ikke-relatert uttrykk.

Det virker sannsynlig at to – eller til og med tre tråder kom sammen for å danne uttrykket.Det er ingen grunn til at et slanguttrykk bare skal ha en opprinnelse, og faktisk jo flere forgjengere og assosiasjoner man har, desto mer sannsynlig er det å bli populær.

Trådene er hærslang, Brown (point) disiplin-systemet, Saturday Evening Post på 1930-tallet og brun nese av 1940-tallet. Alle disse er 40 noen merkelige år etter 1898-funnet av uttrykket

Kommentarer

• Jeg tror det er umulig å gjøre bedre enn ham.

I følge Wikipedia er «Brownie-poeng i moderne bruk en hypotetisk sosial valuta, som kan anskaffes ved å gjøre gode gjerninger eller tjene gunst i andres øyne, ofte en «overlegen.» Også fra Wikipedia, «.. foreslått etymologi er at begrepet stammer fra navnet på en amerikansk jernbaneoverlegen, R. R. Brown fra 1800-tallet. som i 1886 utarbeidet det som da var et innovativt system for fortjeneste og ulemper for jernbaneansatte på Fall Brook Railway i staten New York. Regnskaper for systemet hans ble publisert i jernbanetidsskrifter og vedtatt av mange ledende amerikanske jernbaner. Amerikanske jernbanemedarbeidere begynte snart å referere i folkemunne til «brownie-poeng», og på et tidspunkt kom begrepet inn i det generelle ordforrådet. «