Hva er de mulige tolkningene av 1.Johannes 2:19?

ἐξ ἡμῶν ἐξῆλθαν ἀλλ οὐκ ἦσαν ἐξ ἡμῶν εἰ γὰρ ἐξ ἡμῶν ἦσαν μεμενήκεισαν ἂν μεθ ἡμῶν ἀλλ ἵνα φανερωθῶσιν ὅτι οὐκ εἰσὶν πάντες ἐξ ἡμῶν

Direkte, stilete, tolket tolkning:

Fra oss gikk de ut men / og ikke de var fra oss, for hvis de fra oss var de hadde vært hos oss, men at de kan ha blitt avslørt at ikke alle er fra oss.

Væske (er):

De gikk ut fra oss, men de var ikke fra oss. For hadde de blitt hos oss, var de fra oss. Men de er blitt avslørt slik at ikke alle er fra oss.

Betinget sikkerhet vil si at de forlot fellesskapet fordi de avsatte sin tro. De valgte det som var heterodoks (gnostisisme) framfor det som var ortodoks.

μεμενήκεισαν (hadde vært igjen) er pluperfekt som indikerer en tidligere handling hvis resultater ikke lenger er i kraft. Det er ingen tvil om at de tydelig skilles fra hverandre og ikke lenger er en del av samfunnet. Kanskje dette peker på et tydelig tidspunkt da en direkte konfrontasjon / splittelse skjedde? Det er imidlertid spekulasjonene.

I det andre spørsmålet ditt om kristendom.SE uttalte jeg at jeg ikke nødvendigvis tror på betinget sikkerhet. Når det er sagt, føler jeg alltid at det er mitt ansvar å påpeke at folk i den evige sikkerhetsleiren har en tendens til å lage karikaturer av det betingede sikkerhetsperspektivet. Hver eneste CS-person som jeg kjenner, mener at tilstanden er avgjørelsen til personen å legge troen til side. Det er ikke denne «whoopsie, hvor» den frelsen gikk ??? «bisarrhet som jeg hører fra MYE ES-folk.

EDIT:

For å takle @Kazaks bekymringer …

En person som finner dette avsnittet for å støtte betinget sikkerhet, kan oppleve det som å forstå at folk som tidligere var troende hadde lagt til side sin tro til fordel for noe annet. Derfor blir den første ἐξ ἡμῶν en ablativ genitiv (enten den eller en genitiv fra kilden) som betegner en klar separasjon eller inndeling. De var ikke «av oss» i den forstand at disse gnostikerne ikke ble sendt ut av menigheten for å spre seg på et evangelistisk oppdrag … John distanserer seg selv og menigheten fra disse som gikk.

A personen som finner denne passasjen for å støtte evig sikkerhet, vil mest sannsynlig oppfatte ἐξ ἡμῶν som en partitiv genitiv. De er ikke og var aldri en del av «oss» – hvem det enn var.

Kommentarer

• Takk – så hvis jeg forstår, » ville ha » i NASB støttes ikke nødvendigvis av gresk?
• Det ‘ er ganske vanskelig. Pluperfect er ganske sjelden i NT, og det bør derfor vurderes litt.Det eneste verbet her inne som jeg ser som kan oversettes med en » ville » er φανερωθῶσιν (konjunktiv). Faktisk skal jeg endre oversettelsen litt for å gjenspeile dette bedre.
• Når det gjelder vanlige CS-posisjoner, er jeg ‘ enig i at den doktrinære holdningen blant CS lærere pleier vanligvis (men ikke alltid) mot det du beskrev. Men » whoopsie, der ‘ d som frelse går » er ganske vanlig ( i min erfaring) blant CS lekmenn. Jeg ‘ har kjent mange mennesker som har vært under inntrykk av at hvis de synder, mister de frelsen til de kan be om tilgivelse (spør noen om selvmord er en dødssynd, og dette synet kommer ut). Kanskje oppfatningen av disse menneskene er det ES-folket retter seg mot.
• Jeg er enig i at ES-lekmenn er de som misforstår CS-posisjonen.
• Det jeg egentlig mente var at CS lekfolk har ofte » whoopsie » posisjon. Redigerte kommentaren min for å avklare

For meg slår verset på dette betinget:

if they had been of us, (a) they would have remained with us (b) 

(b) er vanskelig på grunn av ordet oversatt «forble» ( μένω ) som er spesielt brukt i skriftene som tilskrives Johannes:

Mat(3) Mar(2) Luk(6) Jhn(33) Act(12) Rom(1) 1Cr(8) 2Cr(3) Phl(1) 1Ti(1) 2Ti(3) Hbr(6) 1Pe(2) 1Jo(18) 2Jo(2) Rev(1) 

Det virker ganske sannsynlig at i hele Johns brev, μένω foreslår i det minste en forbindelse til:

Bli i meg, og jeg i deg. Siden grenen ikke kan bære frukt av seg selv, med mindre den blir i vintreet, kan du ikke, med mindre du blir i meg. Jeg er vintreet; du er grenene. Den som holder seg i meg og jeg i ham, det er det som bærer mye frukt, for bortsett fra meg kan du ikke gjøre noe. Hvis noen ikke holder i meg, blir han kastet bort som en gren og visner og grenene blir samlet, kastet i ilden og brent. Johannes 15: 4-6 ( ESV )

Abide er det samme greske ordet som er oversatt forble ovenfor. Så hvis Johannes håper vi vil tenke på Jesus som vintreet, enn det «som er igjen» i (b) inkluderer både å være en del av samfunnet Johannes skriver til og trekke næring fra Jesus i det åndelige føle. Bare i kapittel 2 ser vi flere bilder av hva vi skal «forbli» eller «holde oss» med eller i:

1. Jesus Kristus (1. ^St. Johannes 2: 6, 27,28)
2. Lyset (1 ^St. John 2:10)
3. Y «alle (1 ^st John 2: 14,24,27)
4. Life (ifølge NASB-oversettelsen av 1 ^st John 2: 17)
5. Sønnen og faren (1. ^St. John 2:24)

I hvert tilfelle er det et gjensidig forhold: hver side «stikker med» den andre. Det er også en sterk kontrast til forskjellige bilder av separasjon der forholdet er brutt eller rett og slett ikke eksisterer. Av spesiell interesse er kontrasten i 1 ^St. John 2: 15-17 mellom å elske verden (derfor går bort) og gjør Guds vilje (derfor forblir / lever).

(a) er derfor et binært valg: en person er enten assosiert med verden eller med Gud. Men i 1. ^St. John 2: 18-19, blir vi fortalt at «antikrister» har oppstått «fra oss». De er gjenstand for den betingede og John tegner en grense mellom å være «fra oss» og å være «av oss». De reiste faktisk «slik at det skulle vises at de ikke alle er av oss .» Så hva var deres tilstand på forhånd? Vi kan få et hint fra «følgebrevet» av 1 ^st John:

For mange bedragere har gått ut i verden, de som ikke bekjenner Jesus Kristus i kjødet. En slik er bedrager og d antikrist. Våk dere selv, slik at dere ikke mister det vi har jobbet for, men kan vinne en full belønning. Alle som fortsetter og ikke holder i Kristi lære, har ikke Gud. Den som holder seg i undervisningen, har både Faderen og Sønnen. — 2 ^nd Johannes 1: 7-9 ( ESV )

Advarselen betyr at det er en slags fare. Hvis du ikke holder fast ved Kristi lære, vil du miste fordelen av å være assosiert med ham. Hvis du ikke holder fast ved Kristi lære, vil du miste fordelen av å være assosiert med ham. Tegn på at en person tilhører den ene eller den andre leiren er om de nntil en person forlater, er testen om de «bekjenner Jesus Kristus komme i kjødet», som ser ut til å være den spesielle kontroversen i samfunnet Johannes skriver til.

Alt avhenger av perspektiv

Jeg har en tomatvintreet med mange grener som akkurat begynner å blomstre og Bære frukt. Imidlertid er det en gren som begynner å skille seg fra resten av vintreet. På utsiden ser den veldig sunn og sterk ut, men når jeg sporer den tilbake til kilden, ser jeg at den er i trøbbel. En sterk vind eller slep av en fugl eller et dyr vil trekke grenen bort fra rotsystemet. en platonisk sans, grenen er allerede død og vil aldri produsere frukt. Men til den faktisk faller av, ser grenen akkurat ut som naboene.

John skrev om en lignende situasjon: på overflaten » antikrister «virket akkurat som alle de troende i samfunnet. Men de kom for langt fra Kristi lære og for noen med riktig perspektiv, var det åpenbart at de ville falle bort. Da de endelig falt bort, forklarte Johannes at det var fordi de aldri hadde den slags forbindelse til Jesus de trengte. Vi vet at fordi hvis de hadde riktig forbindelse, ville de ha vært.

Johns vektlegging er ikke å spekulere i om en person kan miste sin frelse, men å gjøre det klart metoden av frelse der vi kan ha tillit:

Og nå, små barn, vær i ham, slik at når han dukker opp, kan vi ha tillit og ikke krympe deg fra ham i skam over at han kom. Hvis du vet at han er rettferdig, kan du være sikker på at alle som praktiserer rettferdighet, er født av ham. — 1 ^st Johannes 2: 28-29 ( ESV )

Med andre ord, vi er ikke sikre på vår frelse på grunn av frelseens natur, men på grunn av Jesu natur.

Kommentarer

• Grundig svar, men til slutt lander du i en evig sikkerhetsstilling når OP ba om betinget sikkerhet.
• @swasheck: At ‘ sannsynligvis er fordi jeg ‘ ikke ganske avgjort på spørsmålet selv. Sannheten er nok litt av begge deler, det er det jeg prøvde å få tak i med » alt avhenger av perspektiv «. Jeg burde sannsynligvis kutte ut NETT-fotnotene, som absolutt er fra det evige sikkerhetssynspunktet. Forhåpentligvis får jeg ‘ tid til å redigere svaret er i fremtiden. (Takk for at du påpekte vaffelen min. 😉
• Wow, dette er utrolig! Stor analogi med tomatvintreet også.
• @swasheck: Jeg ‘ jeg er ikke sikker på om denne redigeringen svarer på spørsmålet noe bedre, men jeg gjorde prøv å svare på kommentaren din. (Takk for at du holdt meg ærlig.)
• @JonEricson, jeg synes det siste utsagnet du la til er fascinerende, og åpnet et spørsmål angående det hvis du ‘ d bry deg om å utdype: christianity.stackexchange.com/q/7318/971

Jeg tror dette verset ikke har noe med den troendes sikkerhet å gjøre. Det har blitt misforstått og brukt feil for lenge. Johannes refererte ganske enkelt til problemet med falske lærere som gikk ut fra Jerusalem-kirken som Lukas hadde dokumentert (se Apostlenes gjerninger 15:24). De var antikrister (2:18), hadde fornektet Faderen og Sønnen (2:22), og prøvde å lure Johannes undersåtter (2:26). Derfor startet Johannes sitt brev med et forsvar av det apostoliske ledelse (1: 1-3). Johannes lesere ville bare ha fellesskap med Faderen og Sønnen hvis de forble i fellesskap med dem (1: 3) og deres lære (4: 6). 1.Johannes 2:19 handler om falske lærere som går ut fra kirken i Jerusalem, og ikke om antatte kristne som forlater sin lokale forsamling og dermed beviser at de aldri var virkelig frelst. Det er ingenting i konteksten som støtter denne tolkningen.

W. Hall Harris III (« 3. Forfatterens motstandere og deres lære i 1. Johannes» ) sier 1. Johannes 2:19 gir god grunn til å tro at en splittelse har tatt plass i det Johanninske samfunnet og forfatterens motstandere utgjør nå et eget samfunn, like grundig forpliktet som forfatterens til å spre deres forståelse av hvem Jesus er. Burton L. Mack er enig og sa i Hvem skrev det nye testamentet , side 215-218, at Første Johannes er en polemikk mot dette forfatteren «s tidligere landsmenn.

Vers 2:19 forteller oss» De gikk ut fra oss «- men det avviser også de som dro, og sa» men de var ikke av oss «.» Den eldste «forklarer. til sine lesere at «hvis de som hadde dratt, hadde vært av oss, ville de uten tvil ha fortsatt med oss: men de gikk ut for at de skulle bli åpenbare at de ikke alle var oss.»

1.Johannes 2:19 blir sett av forskere fra Det nye testamente som å handle om å sikre enheten i det gjenværende Johanninske samfunnet mot fristelsen til å forlate og bli med de som hadde gått ut av gruppen. I den grad dette kan være om evig sikkerhet handler det om behovet for å forbli forent.