Vi hører til tider mye i kirken, seminaret, generelle diskusjoner osv. om guddommen, så det fikk meg til å lure på: hva er det bibelske grunnlaget for den kristne doktrinen om binitarisme?
OPPDATERING:
Binitarisme, som jeg for øyeblikket forstår det og for tiden utleder, er troen på at Faderen og Sønnen er to personer i en Gud (ligner teorien om treenigheten som er 3 personer i en Gud) og Den Hellige Ånd er Guds operasjonelle kraft, men ikke en person.
Kommentarer
- Hvorfor presiserte du akkurat disse endringene?
- Endringene i kroppen var unødvendig.
Svar
Ulike tradisjoner har mer nyanse i hvordan de forstår treenigheten, men den mest relevante og enighet om en del av denne definisjonen er: Gud er tre «personer», Fader, Sønn, Den Hellige Ånd, og hver «person» er tydelig å skille seg fra de to andre, og alle tre eksisterer samtidig.
Binitarisme – tro på at Gud er et «binitært» vesen – er effektivt identisk med trinitarisme, med ett unntak: den hellige ånd anses ikke for å være en «person».
Så der hvor Bibelen snakker om Faderen og / eller Sønnen, er binariere vanligvis enige med trinitariere om hvordan de skal tolke disse tekstene. Uenighet kommer ned på hvordan man skal tolke deler av Bibelen der den hellige ånd er nevnt.
I tror ikke det er nødvendig her å gjennomgå alle mulige vers av relevans, men jeg vil i stedet nevne noen nøkkeltekster som former den binitære tilnærmingen til Bibelen:
-
Fokus er plassert på et vers som 1. Korinter 8.6, der Paulus beskriver kristen tro som er sentrert rundt «en Gud, Faderen» og «en Herre, Jesus Kristus», uten å nevne den hellige ånd.
-
Første Johannes 1.3 sier «vårt fellesskap er med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus» (ESV). Igjen bemerker binariere mangelen på referanse til den hellige ånd som en «person» vi deler fellesskap med.
-
Åpenbaring 3.21, 5.6, 7.17 og 22.1,3 skildrer Jesus (Lammet) og Gud som deler en enkelt trone, men ingen skildringer gjøres av den hellige ånd som også deler denne tronen .
-
Tegning fra begge ideene som representerer d i både 2 og 3 ovenfor, blir det lagt ytterligere vekt på andre tekster som fokuserer på Gud og Jesus, uten henvisning til den hellige ånd når vi ellers ville «forvente» å finne en slik referanse (f.eks. Romerne 10.9, 1.Korinter 15.20-28, Hebreerbrevet 1.1-4).
-
De fleste av brevene begynner med at forfatteren identifiserer seg, identifiserer sin tiltenkte lesertall og hilser der velsignelser er påberopt. Alle hilsener påkaller velsignelse fra Gud Faderen, eller fra Gud og Jesus. For eksempel hilser Paulus ofte leserne sine med: «Nåde og fred til deg fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus». Binariere tar mangelen på omtale av den hellige ånd som en indikasjon på at ånden ikke er en tydelig «person» slik vi forstår Gud og Jesus å være.
-
Ytterligere poeng gjort er at vi i det nye testamentet finner eksempler på bønn, tilbedelse og ros rettet mot Gud og Jesus, men ingen bønn, tilbedelse eller ros rettet mot den hellige ånd.
Binitarisme ser til slutt teologi, soteriologi, eskatologi, etc., av det nye testamentet som tar form rundt to forskjellige personer, Gud og Jesus. Den hellige ånd forstås som Guds og Jesu enestående ånd (f.eks. Romerne 8.9), men ikke en tydelig person, analogt med hvordan menneskets ånd ikke er en tydelig person.
Avhengig av noen sammenhenger, forstås ikke begrepet «hellig ånd» av binærere for å ha en systematisk definisjon. I noen sammenhenger forstås begrepet som å referere til Guds ånd (f.eks. parallelliteten mellom Matteus 10.20 og Lukas 12.12), men i andre sammenhenger kan forstås som noe mer generelt (f.eks. Salme 51.11 som en poetisk parallell til Guds «nærvær», eller Lukas 1.35 som en parallell til «Den høyestes kraft»).