Hvem henviser de salvede i 1. Krønikebok 16:22?

Kontekst (er)

Konteksten for 1.Krønikebok 16:22 er åpenbart 1.Krønikebok 16. Dette er kronikerens beretning om Davids endelig vellykkede innsats for å bringe Arken til Jerusalem, utvidet over den parallelle versjonen i 2 Samuel 6 . En av de mest slående forskjellene er at kronikeren leverer sangen som ble sunget mens arken ble behandlet til Jerusalem. Den består av tre forskjellige avsnitt fra Salmene:

 +-----------------+-----------------+ | 1 Chronicles 16 | Psalms | +-----------------+-----------------+ | vv. 8-22 | Ps 105:1-15 | | vv. 23-33 | Ps 96:1b-13 | | vv. 34-36 | Ps 106:1, 47-48 | +-----------------+-----------------+ 

Siden Chronicles blir ansett som ganske sent, er ¹ » salme «av 1. Krønikebok 16 blir sett på som en pastiche, satt sammen for denne innstillingen i Chonicles. ²

Dette innebærer at det aktuelle verset, 1 Kr 16:22, ikke har en sammenheng, men to, siden den «originale» innstillingen i Salmene også spiller inn. ³

Tekst

Til sammenligning, det er verdt å sette ut (nå to) nøkkelvers sammen:

1 Chr 16:22 Translit : ʾal-tigĕû bimšîḥāy ûbinbîʾay ʾal-tārēʿû
«Berør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe vondt»
 
Ps 105: 15 אל־תִּגְּעוּ בִמְשִׁיחָי וְלִנְבִיַי אַל־תָּרֵעוּ
Translit : ʾal-tigĕû bimšîḥāy wəlinbîʾay ʾal-tārēʿû
«Berør ikke mine salvede, og gjør mine profeter ingen skade «

Så de er faktisk nesten identiske (bortsett fra preposisjonen be- i 1. Krønikebok 16, i stedet for den vanligste le- som i Salme 105). ⁴

Tekst i co (n) tekst

I Enten innstillingen, den umiddelbare konteksten (noen ganger referert til som «co-text», for å skille det umiddelbart tilstøtende materialet fra den bredere litterære omgivelsen) er en historisk refleksjon over Herrens store og reddende handlinger på vegne av sitt folk. Salme 105 forteller dette som et takk og ros (motstykket i Salme 106 øver denne historien som en anledning til bekjennelse).

1 Kr 16:22 // ⁵ Ps 105: 15 finner sin plass mellom nevnelsen av patriarkene Abraham, Isak og Jakob som går foran, og begynnelsen på Josef-minner som følger. Det som «peker» det narrative øyeblikket med «vandring» (1.Kr 16:20 // Ps 105: 13) til patriarkenes bevegelser gjennom Kanaan, ned til Egypt, og tilbake igjen, som fortalt i 1. Mosebok. .

Spørsmålet om « profeter » antyder i første omgang en forbindelse til Abraham, siden i 1. Mosebok 20: 7 blir han referert til denne måten, når Gud informerer Abimelek i en drøm:

Nå skal du derfor gjenopprette mannens kone; for han er en profet [כִּי־נָבִיא הוּא], og han skal be for deg, så skal du leve, og hvis du gjenopprett henne ikke, vis at du sikkert skal dø, du og alle som er dine.

Dette er imidlertid bare en, og salmen snakker i flertall. Bibelsk tradisjon (så vidt jeg vet) omtaler ikke de andre patriarkene som «profeter», men denne betegnelsen ble brukt bredere i senere tider. Både Isak (i 1. Mosebok 27) og Jakob (i 1. Mosebok 49) uttaler på en «profetisk» måte, men uten at den blir betegnet som «profeti», eller dem som «profeter».

Som bringer oss, til slutt, til hovedinteressen, « salvede «, helt vanskeligere, fordi dette ikke er en betegnelse som ellers er kjent for patriarkene, men er normalt reservert i den hebraiske bibelen for prester og konger. 1. Mosebok 23: 6 har hetittene som anerkjenner Abraham som en «Guds fyrste» (נְשִׂיא אֱלֹהִים), men det stopper ikke lenger enn kongedømmet, og det er ingen salvelse. > kraft for å være blant Herrens salvede, f.eks. i 2. Sam 1:14, 16 der David formulerer prinsippet om at Herrens salvede ikke skal lide vold, en implikasjon av den nåværende Salme / Krønikebok som vi vil.

Velg tolkningshistorie

Dette gåtefulle verset har beskattet kommentatorer gjennom århundrene. Det er ofte resonanser mellom tolkninger, ikke bare fra forskjellige perioder, men også fra forskjellige tradisjoner.

Rashi gir forskjellige kommentarer til denne teksten i Chronicles and Psalms. For Chronicles knytter han dette til hendelser i patriarkenes liv:

Ikke rør mine salvede, og ikke skad mine profeter : Når det gjelder Abraham står det (1. Mos. 12:17): “ Og Herren plaget Farao, «og det står skrevet (ibid. 20: 3):» Og Herren kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Du skal dø osv. » Om Jakob står det: (ibid. 31:24): «Og Gud kom til Laban den arameiske i en drøm om natten og sa til ham: Vokt dere osv.» Og videre, angående Jakob, da de kom for å drepe ham fordi de drepte Sikem og Hamor, står det skrevet: (ibid. 35: 5): «Så reiste de videre, og Guds redsel var osv.» Salmeboken er mer eksplisitt, for salmen avsluttes ikke her, som det står skrevet der (105: 16): «Han kalte hungersnød på landet,» for å forvise dem til Egypt.

Her gir Rashi oppmerksomhet overveiende til aspektet av guddommelig beskyttelse, og merk at han peker eksplisitt på Salmen der «historien» fortsetter. I hans Salmekommentar, tilbyr han en mye kortere kommentar, og tar et litt annet perspektiv:

Mine salvede : Mine store. Hvert [uttrykk for] salvelse er et uttrykk for herredømme og storhet.

Allusjonen her er til en eller annen (kvasi?) Kongelig status, som antydet i 1 Mos 23: 6 (sitert ovenfor). Delitzsch «er en like kort kommentar til Salme 105: 15 tar en lignende linje (først publisert 1859-60):

De kalles מְשִׁיחִים (en passiv form) som værende gudvalgte fyrster …

Skriver litt etter Delitzsch , Friedrich Baethgen gjør denne forbindelsen eksplisitt (1. utgave 1892):

Die Patriarchen werden Gesalbte genannt, weil der Dichter ihnen als Stammesfürsten gleichen Rang mit gesalbten Königen zuschreibt; vgl. Gen 23 ₆ .
= Patriarkene betegnes som «salvet» fordi dikteren tilskriver dem som stammehøvdinger samme rang som salvede konger, jf. gener 23 ₆ .

Tilbake til krønikeboken kontekst, den mye nyere og magistrale kommentaren av Sara Japhet ⁶ (1993) plukker ut denne detalj for kommentar (s. 319) :

… «mine salvede» er mest uvanlig. Ingen av patriarkene blir noen gang referert til på denne måten; dette er den eneste bibelske referansen til tittelen i flertall, og det eneste stedet der «profet» og «salvet» finnes i parallelle kolon.

Hun noterer seg de eneste stedene der «salvelse» foregår hos profeter (1.Kongebok 19:16; Jesaja 61: 1), og fortsetter:

Uttrykket «salvet» refererte imidlertid bare til konger eller prester. Denne konteksten representerer en todelt utvidelse i anvendelsen av tittelen: en full parallellitet mellom «profet» og «salvet» (sannsynligvis også i Damaskuspakt , 5.21 -6.1), og i inkluderingen av de tre patriarkene i kategorien profeter.

Konklusjon

I sammenheng – spesielt i Krønikebok – denne merkelige betegnelsen på patriarkene peker antydende på selve salmens kontekst, i liturgien til templet under kongelig og prestelig beskydd.

Kampen til kommentatorer gjennom tidene, fortsetter til BH.SE i dag, er å forstå hva som fikk salmisten (og kronikeren) til å bruke en så uvanlig betegnelse på patriarkene. Faktisk er den eneste tingen som kommer frem med klarhet fra denne øvelsen at « salvede » faktisk refererer til til patriarkene, i direkte svar på OPs spørsmål. Hvorfor og med hvilken import … som forblir unnvikende.

Notater

1. Se «E. Dato og sted for forfatterskapet «i Ralph Klein» s Anchor Bible Dictionary artikkel ; konsensus er 4. C. fvt.
2. Det er en liten spesialbibliografi om dette kapitlet. For en eldre studie, se T.C. Butler, « En glemt passasje fra en glemt tid (1 Chr. XVI 8-36) «, Vetus Testamentum 28 (1978) : 142-150.Mer nylig har Ralph W. Klein « Psalms in Chronicles «, Strømmer i teologi og misjon 32 (2005): 264-275.
3. Faktisk er dette litt overuttalt, siden den «umiddelbare» konteksten forblir den samme. Imidlertid har den større narrative innstillingen i Krønikebok en viss betydning, og denne «sammensatte salmen» ble ikke samlet tilfeldig.
4. Det er ingen forskjell i betydningen; se BDB, sub רָעַע, Hif., s. 949 kol. b ; ekstrakt vedlagt nedenfor.
5. Dobbel skråstrek, //, brukes ofte i bibelstudier for å indikere «parallelle tekster».
6. Der er et intervju med professor Japhet på OUP-siden for de som er interessert.

For note 4 :