Hvilket er riktig, “ du og jeg ” eller “ du og meg ”?

Dette er et e eksempel på hyperkorrigering som er når morsmål gjør en utilsiktet feil i sin iver for å unngå en annen feil.

I dette tilfellet er feilen som unngås feilen for å skrive » du og meg » i fagposisjon, som i følgende setning:

Du og jeg skal til butikken.

Dette er formelt ukorrekt, selv om det er veldig vanlig i moderne tale Engelsk. Fordi de har blitt lært at dette er feil, hyperkorrigerer mange og endrer » deg og meg » til » du og jeg » i alle stillinger. Det vil si at de feilaktig lærer regelen om når de skal bruke » du og jeg «, og så produserer setninger som følgende:

Du og jeg skal til butikken. [Riktig]

Han kommer til butikken med deg og jeg. [Feil]

Kommentarer

• Tommelfingerregel: Hvis det bare var deg, og du ‘ d sa » meg «, når ‘ er noen andre, er det ‘ s » du og meg «. Igjen hvis det ‘ bare er deg, og du ‘ d si » Jeg » så blir det » John og jeg «. f.eks. » kommer du med meg » blir » kommer du med John og meg «. » Jeg skal til butikken » blir » John og Jeg skal til butikken «.
• Eller rett og slett at mange morsmål ikke snakker engelsk forferdelig ‘ vel 🙂
• @DaveBoltman, per definisjon snakker morsmål engelsk perfekt, selv om de kanskje snakker det uformelt .
• @JSB ձոգչ – Engelsk som morsmål gjør mange feil, enten du snakker uformelt eller når du prøver sitt nivå best. Derfor kan måten som morsmål snakker, ikke være definisjonen av språket. For eksempel er min mor og søster begge lærere i engelsk, så vi lærte sannsynligvis å snakke utmerket engelsk når vi vokste opp. Likevel gjør jeg ofte feilen som blir diskutert på denne siden. For noen flere eksempler, se litreactor.com/columns/…
• @DaveBoltman dette er kjernen i skillet mellom deskriptivisme og prescriptivism. På dette nettstedet har vi en tendens til » opplyst deskriptivisme «, det vil si at vi godtar ting i utbredt bruk av utdannede høyttalere som riktige. Bruk av de skrå pronomenene i subjektposisjon med fremføringer er utbredt, selv om det ‘ ikke er egnet for formelle situasjoner.

«Du og jeg» er temaet. «Du og meg» er objektet.

«Du og jeg hater Phil.» «Phil hater deg og meg.» «Phil er hatet av deg og meg.» Alle disse er grammatisk korrekte. (Ingen krenkelse av Phil.)

Det slynger meg virkelig når folk hyperkorrigerer fordi de tror at «du og meg» alltid er feil. «Phil hater deg og jeg.» NEI! Dette er bekymringsfullt.

Den beste måten å finne ut om du skal bruke «deg og jeg» eller «deg og meg» er å ta bort «deg og» og se om setningen høres riktig ut med bare jeg eller meg .

«Jeg hater Phil.» Høres bra ut. «Jeg hater Phil.» Høres ut som en huleboer som snakker!

«Phil hater meg.» Høres bra ut. «Phil hater meg.» Høres latterlig ut!

Kommentarer

• Pent forklart. Liker virkelig måten du forklarer det på. Takk.
• En ting: » Du og jeg hater Phil » høres også forferdelig ut! Mens du tenker på hva du ‘ sier uten » kan du og » virke nyttige , det er faktisk ikke ‘ t, fordi de forskjellige strukturene betyr at sakene blir tildelt forskjellig.
• Ingen lovbrudd tatt.

De er synonyme, men grammatisk forskjellige. De brukes ofte om hverandre (feil) av morsmål. Det er en enkel måte å fortelle hvilken du skal bruke, ved å forestille deg setningen uten «deg og» -delen:

Eksempel : Du og (jeg / meg?) burde tilbringe mer tid sammen
Se for deg : «Me should …» (dette er tydelig feil)
Tenk deg : «Jeg burde …» (riktig!)
Svar : Du og Jeg burde tilbringe mer tid sammen

Eksempel : Han burde ha snakket med deg og (jeg / meg?) .
Tenk deg : «Han burde ha snakket med meg» (riktig!)
Tenk deg : «Han burde ha snakket med jeg» (feil)
Svar : Han burde ha snakket med deg og meg .

Kommentarer

• Jeg tror Imagine -eksemplene dine har helt klart rett eller galt med morsmåls engelsktalende, og det ‘ er trikset jeg bruker, b ut Jeg tror ikke ‘ t enten er åpenbart riktig eller galt for en ikke-morsmål. Jeg mistenker at det er mer sannsynlig at det å lære de subjektive vs de objektive sakene, som forklart av @ PDG, vil fungere når ingenting høres riktig eller galt på grunn av manglende erfaring.
• @Matthew: Riktig. Den formelle måten vil vanligvis brukes med ikke-morsmål, mens min uformelle (juks) måte vanligvis brukes med morsmål.
• » Jeg don ‘ t ser noen grunn til at du og X møtes via Skype. » Ikke klart verken emnet eller objektet.

En alternativ oppfatning er at «du og meg» alltid var OK til noen bestemte seg på 1700-tallet at engelsk skulle være som Latin og begynte å lære at du må bruke «jeg» når du vil bruke «ego» på latin. Siden regelen som er lært siden da er vanskelig å forstå engelsk (siden grammatisk sak er marginal på engelsk), er mange usikre på hvor de skal bruke den, derav hyperkorreksjonen. I Joseph Emonds «1985-papir» En grammatisk avvikende prestisje-konstruksjon «viser han faktisk at det er litt mer kompliserte eksempler (som jeg ikke kan huske å huske) hvor selv folk som tror de kjenner regelen ofte er usikre. at engelsk med den regelen ikke er et mulig naturlig språk, i den forstand at det ikke er nok informasjon om saken tilgjengelig for et engelsktalende barn til å konstruere regelen. Hans påstand er at regelen eksisterer bare som regel lært på skolen eller tilsvarende.

Kommentarer

• Oppgaven er nå tilgjengelig online på fine.me.uk/Emonds
• Jeg mener følgende kvalifiserer som en » litt mer komplisert eksempel «: » Læreren ga et klistremerke til den som gjorde det best. » » I » kan erstattes der.

Det er tre stiler å bruke «du og jeg» eller «deg og meg». For hver vil jeg gi to eksempler på setninger – den første med «du og jeg / meg» som emne og den andre med «du og jeg / meg» som objekt.

Stil 1: Du og meg slo ham. Han hater deg og meg .

Dette er vanlig engelsk som mange barn lærer, funnet i prosa og dialog i verk av de beste forfatterne, og lærte til elever i engelsk som andrespråk. Jeg er selvfølgelig det normale subjektpromenomenet og meg er det normale objektpromenomenet.Men i denne stilen er meg også en ettertrykkelig variant av I som brukes (blant andre bruksområder) når flere substantiver eller pronomen blir koblet sammen til et enkelt subjekt eller objekt. Dette er den mest korrekte stilen i den forstand at det er slik utdannede normale mennesker normalt snakker.

Jeg antar at det var noe fransk innflytelse på jobben i dannelsen av dette grammatiske fenomenet, siden veksling mellom fransk je (I) og moi (me) følger veldig like mønstre.

Stil 2: Du og I leser boka. Han deltar på kurset sammen med deg og meg .

Dette er formell, høyt prestisje engelsk som læres til engelsk. høyttalere som ønsker å forbedre språket sitt for å komme videre i samfunnet. Det er den mest korrekte stilen i den forstand at den har høyeste prestisje. Men det er ikke slik folk normalt snakker, og de fleste barn, selv i utdannede familier, lærer ikke denne stilen naturlig.

Denne stilen ligner på hvordan andre germanske språk fungerer naturlig, og veldig forskjellige fra fransk.

Stil 3: Du og I skal gå på festen. Hun vil møte deg og I .

Dette er hyperkorrigering som logisk resulterer når noen læres stil 2 men ikke » t virkelig forstå det utover «» du og meg «er noen ganger (hyperkorrigert til: alltid) feil». Så mye som jeg hater å innrømme det, er denne stilen så vanlig at den uten tvil er riktig. Vi kan til og med rettferdiggjøre dette ved å argumentere at i stil 1 går saksinformasjonen tapt når to emner eller gjenstander slås sammen, og det er ganske logisk å bruke emnesaken, med mindre vi spesifikt vil at den ettertrykkelige varianten skal understreke første person.

Dette mønsteret er ulikt hvilket som helst annet språk jeg kjenner, i det minste blant de som skiller mellom subjekt og objekttilfeller for pronomen. Spesielt eksisterer det ikke på fransk fordi fransktalende ikke blir lært å tenke på sin versjon av stil 1 som feil, og den ikke Det finnes ikke på tysk fordi stil 1 bare er feil på tysk, og alle innfødte tysktalere vokser opp med stil 2. (Så begge deler Fransktalende og tysktalere har ingen grunn til denne typen hyperkorrigering.)

Kommentarer

• Utmerket svar, med ett lite unntak. » Du og jeg slo ham, » kan bli lært av mange barn, men ikke alle. Jeg kan personlig vitne om minst en stor utvidet familie der denne konstruksjonen er praktisk talt uhørt. Hvis det i det hele tatt ble uttalt, ville det møte det samme svaret som » Han gjorde det, » eller » Hennes får en. »
• Sant. Jeg hadde overvurdert denne delen. Jeg tror det ‘ er løst nå.
• Jeg blir påminnet, kanskje litt kjipt, om sangen «Happy Together» av Turtles, hvis tekst går: Tenk deg meg og deg, Jeg gjør / jeg tenker på deg dag og natt, det ‘ er bare riktig / Å tenke på jenta du elsker og hold henne tett / Så lykkelig sammen. // Jeg og deg og deg og meg / Uansett hvordan de kaster terningene, måtte det være / Den eneste for meg er deg, og du for meg / Så lykkelige sammen.

For å legge til de forrige eksemplene ved kdt.

Fornavn «Jeg» er i det subjektive tilfellet, mens pronomenet «meg» er i det objektive tilfellet. Så når du vil fortelle at du gjorde noe, så bruk «jeg»

f.eks. Moren min og Jeg dro til markedet.

Hvis du mottar noe av deg, må du gjøre bruk av «Me».

f.eks Vijay tilbød litt sjokolade til deg og meg .

Kommentarer

• Hvis dette var regelen på engelsk, ville » Moren min og jeg er glade » ville være riktig siden » Jeg er glad » er riktig. Det er » Min mor og jeg » som må være i det subjektive tilfellet i setningen » Moren min og jeg dro til markedet «. Så dette forteller oss ikke ‘ om X skal være » I » eller » meg » til lage » Min mor og X » subjektivt. (Hvis vi allerede visste at X måtte være subjektiv, ville vi ikke ‘ t trenger denne regelen. Hvis vi ikke visste ‘, dette ‘ t forteller oss det.)

Riktig frasering er » mellom deg og meg «. Denne korte artikkelen gjør en god jobb med å forklare hvorfor.

http://www.oxforddictionaries.com/words/between-you-and-me

På standard engelsk er det grammatisk riktig å si «mellom deg og meg» og feil å si «mellom deg og jeg». Årsaken til dette er at et preposisjon som mellom skal følges av et objektivt pronomen (som meg, ham, henne og oss) snarere enn et subjektivt pronomen (som jeg, han, hun og vi). Å si «mellom deg og meg» tilsvarer grammatisk det å si «mellom ham og hun», eller «mellom oss», som begge er helt feil.

Folk gjør denne feilen fordi de vet at det ikke er riktig å si for eksempel, John og jeg dro til butikkene. De vet at riktig setning ville være ‘John og jeg dro til butikkene’. Men de antar da feilaktig at ordene og meg i alle tilfeller skal erstattes med og jeg.

Kommentarer

• Unnskyld. Jeg redigerte svaret for å inkludere et sitat fra artikkelen.

Det avhenger av sammenhengen. Som en måte å kontrollere hva som er riktig, fjern deg fra setningen, og se om den er riktig.

Du og jeg skal på kino.

Det er riktig, da jeg vil gå på kino er riktig.

Laura kommer på kino med deg og meg.

Det er riktig , da Laura kommer på kino med meg er riktig.

Som hovedregel brukes I som emne, og meg som objekt.

Jeg har en følelse av at mange lærere i engelsk grammatikk gjorde en bjørnetjeneste for studentene sine for mange år siden da de lærte elevene sine å si for eksempel

Kjæresten min og jeg skal på fest fredag kveld.

En lærer vil da si, » Sett deg alltid på andre, noe som ikke bare er riktig, men som er også den høflige tingen å gjøre. Sett den andre personen først, og deretter deg selv. » Jeg sier, så langt så bra.

Det læreren imidlertid ikke har sagt, er at » kone og jeg » konstruksjon er korrekt bare når den brukes i nominativt tilfelle når begge deler » kjæreste » og » I » div setningen er emnet. Det er imidlertid ikke riktig når » kona og jeg » ikke lenger er i nominativ tilfelle, men i objektivt tilfelle , som i setningen nedenfor:

Dick og Jane tar kjæresten min og meg til festen fredag kveld.

I denne setningen » I » blir tatt av Dick og Jane. » I » ( og kjæresten) er objektet for å ta dem, og Dick og Jane er subjektene som gjør det. Du vil ikke si » Dick og Jane tar Jeg , » vil du? Nei, du vil si at de » tar meg . »

Visst, å sette deg selv – jeg – sist i en liste over mennesker, enten det er 2 eller 200, er riktig og høflig, men bare hvis alle menneskene sammen består av emnene på setningen, ikke gjenstandene. Hvis du og de er subjekter, må du sette deg sist ved å bruke nominativet I . Hvis du og de er gjenstander, så sett deg selv sist ved å bruke målet meg .

Noen få eksempler:

Ekteskapsrådgiveren ga min kone og meg noen gode råd.

Min kone og jeg fikk stor nytte av å se en ekteskapsrådgiver.

Vil du gå på tur med Rachel og meg?

Rachel og jeg vil gjerne gå på tur med deg hvis du vil.

Husk å holde denne informasjonen bare mellom deg og meg .

Du har rett når du sier at Jeg bør brukes i nominativ og meg på engelsk «skrå eller objektivt tilfelle, vanligvis som et objekt for verbsetningen, men også for en preposisjonsuttrykk. Et tilfelle der du og jeg er feil, er når pronomenet er objektet for preposisjonen mellom .

«Bare mellom deg og meg».

* «Bare mellom deg og meg».

Vurder også:

«Tabellen er mellom sofaen og ham . «

*» Tabellen er mellom sofaen og han. «

Alle normale regler angående nominativ erstattes her av preposisjonen. Personer som bruker du og jeg i dette tilfellet, etter en skrå preposisjon, overgeneraliserer regelen om at du burde si det i stedet for du og meg .

På standard engelsk er bare mellom deg og meg akseptabelt; mellom er en preposisjon og tar den objektive saken ( oss , meg , ham , henne , dem ). Ikke desto mindre er mellom deg og jeg ikke uvanlig i ikke-standardiserte varianter av engelsk. Spesielt kan det være helt passende i dialog, avhengig av tegnene som bruker den.

Skamløst hentet fra Grammar Girl etter et veldig kort Google-søk:

Mellom er en preposisjon, akkurat som på, over, over og av er preposisjoner. Fordi preposisjoner vanligvis enten beskriver et forhold, eller viser besittelse, handler de ikke alene; de svarer ofte på spørsmål som hvor? og når? For eksempel, hvis jeg sa: «Hold den hemmeligheten mellom deg og meg,» mellom beskriver hvor hemmeligheten skal holdes. Hvis jeg sa, «Jeg vil fortelle deg hemmeligheten 5. juli,» beskriver den når hemmeligheten vil bli avslørt.

Så, i stedet for å handle alene, er preposisjoner en del av preposisjonsuttrykk. I dette eksemplet setninger, mellom deg og meg og 5. juli er preposisjonsuttrykk. Og det er bare en regel at pronomen etter preposisjoner i disse setningene alltid er i objektivt tilfelle (1). Når du bruker den objektive saken, er det riktige pronomenet meg, så den riktige preposisjonsuttrykket er mellom deg og meg.

http://www.quickanddirtytips.com/education/grammar/between-you-and-me?page=1

Den enkleste måten å håndtere dette på (finner jeg) er å fjerne det andre objektet (i dette tilfellet Mary) og deretter omarbeide setningen rundt et enkelt objekt (i dette et omstridt førstepersons entall pronomen) og sjekke hvilke fungerer og erstatte den opprinnelige setningen din. Hvis denne metoden ikke fungerer, kanskje fordi den høres klønete ut, så er det bare å omformulere setningen for å isolere første person entall, og deretter sjekke og erstatte. legge til litt mer syntaktisk struktur:

Jeg har glemt alt om avtalen som ble inngått mellom Mary og meg / jeg.

Tillegget her endrer ikke betydningen eller grammatikken, eller påvirkning av ordet mellom men gir oss struktur for å gjøre dette:

Jeg har glemt alt om avtalen som ble inngått inkludert meg / jeg.

Testing av dette, tydeligvis Jeg fungerer ikke, så, ja meg er riktig.

Du kan sjekke dette ved å bytte Mary mot meg / jeg i eksemplet:

Jeg har glemt alt om avtalen mellom meg / jeg og Mary.

Igjen, meg er det eneste pronomenet som passer.

Jeg trodde bare jeg ville legge ut et annet syn, siden jeg ikke ser det representert her i noen av de forrige svarene .

Huddleston og Pullum «s Cambridge Grammar of the English Language (2002) avviser beskrivelsen av» … og jeg «som en hyperkorreksjon. Du kan se litt mer informasjon om dette i FEs svar på et beslektet spørsmål (« Mellom deg og (“ meg ”eller“ jeg ”)? » ) men selvfølgelig er det best å se på selve boken hvis du kan få tak i den.

Selvfølgelig, fra et prescriptivist-synspunkt, blir «mellom deg og jeg» klart ansett som feil: dette er atskilt fra saken om det er korrekt å beskrive det som en «hyperkorrigering».

Kommentarer

• Avviser de direkte hyperkorreksjon? Jeg husker vagt at de foreslår at » mellom deg og jeg » er bare veldig vanlig selv i formell tale uten å prøve å forklare hvor varianten kom fra.
• På et annet punkt, siden du tok opp prescriptivism, er dette ikke en ‘ prescriptivist zombieregel ‘ som splittede infinitiver eller preposisjonsslutt som startet som en forfatter ‘ s stilpreferanse som forvandlet seg til pedagogiske regler. Det favorittmønsteret kan bevege seg mot ‘ mellom deg og jeg ‘ men historisk sett var den vanligste » mellom deg og meg «.
• I en nylig podcast (jeg skulle ønske jeg kunne finne den igjen!) Pullum flørter med ideen om at » du og jeg » i noe sånt som » han så at du og jeg » kunne behandles som et substantivuttrykk.