Kommentarer
- no.wikipedia.org/wiki/Mode_13h
- Dette var litt før min tid, men kan det være en grunn til at sistnevnte tilfelle etterlot knapt noen VRAM igjen for lagring av sprites i VRAM? Eller kanskje en tredje side ofte ble brukt til å lagre alle de statiske delene av spillet, slik at de animerte sprites kunne bli blitst oppå hver ramme uten å måtte tegne bakgrunnen?
- I ' Jeg stemmer for å lukke dette spørsmålet som ikke-temaet fordi det handler om historisk trivia.
- De originale VGA-skjermene støttet bare et begrenset tidsrom, og begrenset dem til videomodus ved hjelp av enten 480 , 400 eller 350 horisontale linjer når du bruker standard VGA-tidsinnstillinger. Standard 320×200-modus og ikke-standard 320×240 " Mode X " brukte henholdsvis standard VGA 640×400 og 640×480. Pikslene i disse modusene ble ganske enkelt doblet, både horisontalt og vertikalt. De ikke-standardiserte 400×300-modusene gjorde det samme, og resulterte i at 800×600 ble sendt ut med tidsinnstillinger langt utenfor området som mange VGA-skjermer fra tid kunne håndtere. Tider som faktisk kan skade denne skjermen.
Svar
Var maskinvaren i stand til å støtte den oppløsningen? Jeg mener både som skjermkortutgang og skjerminngang? Bare tatt i betraktning den faktiske pikselklokken (ignorerer verandaer foran / bak, h / v-synkronisering osv.), Ved 60 Hz oppdateringsfrekvens:
320 * 240 * 60Hz = 4608000 ~ = 4,61 MHz 400 * 300 * 60Hz = 7200000 = 7,20 MHz
Vi snakker om ~ 56% høyere klokke her.
Og dette er FØR man vurderer verandaer, synkroniseringer osv.
Kommentarer
- Er dette et svar? Eller en kommentar som diskuterer tankene dine? Sier du at behandlingskravet er svaret?
- CRT-skjermer er en analog teknologi og ikke har ' ikke en fast oppløsning som LCD-skjermer har (de pleier å ha å bli uskarpe når du kjører på for høye oppløsninger skjønt). VGA-spesifikasjonen hadde oppløsninger opptil 640×480 (i 16 fargemodus), så CRT-dataskjermer ble designet for slike oppløsninger.
Svar
Etter å ha lest Michael Abrashs Graphics Programming Black Book Special Edition og andre ressurser, har jeg et godt gjetning om hvorfor Mode X er 320×240.
Hovedårsaken er at rimelige VGA-skjermer var « fast frekvens » og bare kunne takle et lite sett med innganger. Innstilling av 400×300 på dem vil gi deg noe sånt som dette : 
Samlet sett var VGA-grafikkort heller underdrevet og det var en utfordring å få jevn animasjon selv ved 320×240. VRAM var tregere enn hovedminnet og hadde halv eller kvart båndbredde (8 bits mot 16 eller 32 bits).
Fra boka :
Den maksimale hastigheten som data kan skrives på til adapteren viser seg ikke å være mer enn en byte hver mikrosekund. Sagt på en annen måte, du kan bare skrive en byte til denne adapteren hver 33. tidssyklus på en 486/33. Uansett hvor raskt jeg laget linjetegningskoden, kunne den aldri tegne mer enn 1 000 000 piksler per sekund i 256-fargemodus i systemet mitt.
Philipps kommentar er også riktig. Det er et triks du kan gjøre for å skyv 32 bits per syklus til bakbufferen.