Jeg leste i baseballkampene (dannet av ni omganger) at det eksisterer en pause for tilskuere på syvende omgang.
Hvorfor på dette antall omganger og ikke etter fjerde og før femte? Potensielt midt i kampen?
Kommentarer
- For de som ikke er kjent med det, bør du vite at " stretch " isn ' ta spillpause i dag. Kasser får blant annet tid til å varme opp mellom hvert skifte av omganger. Strekningen blir observert av fans i løpet av den perioden. Det holder ikke ' spillet.
- " Syvende inningstrekning " skanner bedre, i poetiske termer, enn enkelstavelsesomganger, og den andre omgangen er for tidlig til å trenge en pause.
Svar
I følge Wikipedia er 7. Inning Stretch noe som er mye omstridt, og det eksisterer ingen reell oversikt over nøyaktig når den startet. Det er flere beretninger om hva som kunne ha startet det, men ingen reelle bevis på at noen av dem er den virkelige grunnen til at den ble startet. Kan ikke virkelig kommentere hvorfor det er i 7. omgang og ikke tidligere i spillet.
Opprinnelsen til den syvende inningstrekningen er mye omstridt, og det er vanskelig å sertifisere noen bestemt historie.
En påstander er bror Jasper (Brennan) fra Mary, FSC, mannen som er kreditert for å ha brakt baseball til Manhattan College i New York City. Å være prefekt for disiplin så vel som trener for laget, falt det på broder Jasper å overvåke studentfansen ved hvert hjemmekamp. På en spesielt varm og fuktig dag i juni 1882, under den syvende omgangen mot et semi-pro team kalt Metropolitans, la prefekten merke til at anklagene hans ble rastløse. For å bryte spenningen kalte han en timeout i spillet og ba alle i blekerne stå opp og slappe av. Det fungerte så bra at han begynte å kreve en syvende omgangsperiode ved hvert spill. Manhattan College-skikken spredte seg til de store ligaene etter at New York Giants ble sjarmert av det på et utstillingsspill.
I juni 1869 publiserte New York Herald en rapport om et spill mellom Cincinnati Red Stockings og Brooklyn Eagles (hjemmelag): " På slutten av den lange andre omgangen ble den latterlige stå opp og strekke overgitt i hele feltet. "
Hvorvidt en strekning ble observert landsdekkende er ikke kjent, men senere i 1869 rapporterte Cincinnati Commercial om et spill som ble spilt på vestkysten mellom Red Stockings og Eagle Club of San Francisco : " En ting som ble lagt merke til i dette spillet var et ti minutters «pause på slutten av den sjette omgangen – en unnvikelse for å annonsere og få publikum til å nedlatende over baren. "
Et brev skrevet i 1869 av Harry Wright (1835–1895), leder av Cincinnati Red Stockings, dokumenterte imidlertid noe veldig lik en syvende omgang, og gjør følgende observasjon om Cincinnati-fansens «ballpark-oppførsel: " Tilskuerne oppstår alle mellom halvdelene av den syvende omgangen, strekker bena og armene og noen ganger går rundt. På den måten nyter de lettelsen som avslapning gir fra en lang holdning på harde benker. " En annen historie forteller at strekningen ble oppfunnet av en leder som stallte i tid for å varme opp en lettelse mugge .
Den 18. oktober 1889 så Game 1 i 1889 World Series en syvende omgang etter at noen ropte " stretch for luck ".
En populær historie for opprinnelsen til den syvende inningstrekningen er den 14. april 1910, på åpningsdagen, 188 cm (350 ft) (160 kg), var president William Howard Taft sår av langvarig sittende på et spill mellom Washington Senators og Philadelphia Athletics, og reiste seg for å strekke seg, noe som fikk publikum til å føle seg forpliktet til å bli med sin president i hans bevegelser. Denne historien er satt på et langt senere tidspunkt enn de andre, så han kan bare ha gitt presidentens forsegling til en langvarig tradisjon; historien om at hans fysiske problemer tvang ham til å stå opp motsier dette, men han har kanskje bare ventet på riktig akseptert tid for å lindre smertene; uansett, ga han nasjonal omtale av praksisen.
Når det gjelder navnet, ser det ut til at det ikke er noen skriftlig oversikt over navnet " syvende inningstrekning " før 1920, som siden i det minste sent på 1870-tallet ble kalt Lucky Seventh, noe som indikerer at den 7. omgangen ble avgjort av overtroiske grunner.
Som du kan se, er det mange referanser til hva som kan ha startet ritualet, men ingen reelle bevis. Det er bare noe folk observerer, men det er ikke kjent noen egentlig grunn til hvorfor det startet. Tradisjonen, i det minste nå, er at folk synger " Take Me out To The Ballgame " under denne syvende inningstrekningen.
Det er ingen bestemt dato da tradisjonen begynte, men praksisen fikk eksepsjonell berømmelse fra kringkasteren Harry Caray. Caray ville synge sangen for seg selv i kringkastingsboden under strekningen mens han var en play-by-play-kunngjører for Chicago White Sox.
Etter å ha hørt ham synge en dag, White Sox-eier Bill Veeck Jr., den berømte baseballpromotoren, hadde slått på Carays mikrofon slik at ballparken kunne høre ham synge. Da Caray flyttet inn i kringkastingsboden i Chicago Cubs, fortsatte han øvelsen og utløste det som har blitt en Cubs-tradisjon ved regelmessig å lede publikum i å synge sangen i hver syvende omgang.