Kan eller skal “ spørre ” noen gang brukes som substantiv?

Bor i Europa, jeg har aldri opplevd bruken selv, og heller ikke Merriam- Webster eller Wiktionary nevner til og med den eneste muligheten for at «spør» blir brukt som substantiv.

Når det er sagt, blogget Raymond Chen, senior Microsoft-programmerer (Redmond, WA) om substantivet ask 7. januar 2004 og sa at det hadde fått fart i året før:

Spør (som substantiv)

Dette har overtatt Microsoft-speak det siste året eller så, og det kjører meg kjedelig. «Hva er nøkkelen vår spør her?», Hører du kanskje i et møte. Språktips: Det du ber om, kalles en «forespørsel». Pluss, selvfølgelig, er det som er en «spør» vanligvis mer et «krav» eller «krav». Men det er slike uvennlige ord, ikke sant? Hvorfor ikke bruke et varmt, uklart ord som «be» om å ta kanten av?

Svar: Fordi det ikke er et ord.

Jeg har ennå ikke funnet noen ordbok som sanksjonerer denne bruken. Faktisk er den eneste definisjonen for «spør» som substantiv A water newt [Scot. & Nord for Eng.] , og det var fra 1913!

Svar 2: Fordi det er passivt aggressivt.

Disse «spør» er virkelig «krav». Så ikke skyld-tur meg med «Å, du møtte ikke spørsmålet vårt. Vi måtte kutte halvparten av funksjonene våre. Men det er greit. Vi lider bare stille, du gjør tingene dine, ikke bry deg om oss. «

Hvis vi stopper her , enten du abonnerer på Mr. Chens reseptbelagte tilnærming eller foretrekker å bare la språk utvikle seg, synes mistankene dine å bli bekreftet til en viss grad (ganske nylig trend, teknologiselskap, men ikke akkurat østkysten).

Men hvis du graver dypere, er det et Språkloggpost fra 7. august 2004 (plottet blir tykkere). Og til slutt, utmerket oppfølging fra 10. juli 2008 (handlingen tar en uventet vending):

Jeg mente at substantivet ask sannsynligvis var ærverdig, sannsynligvis tilbake til gammelengelsk. Og slik er det og gjør, men hele historien er mer interessant enn en enkel overlevelse av et leksikalt element fra et årtusen siden .

[…] En naturlig nyvinning på gammelengelsk ville ha vært å lage et substantiv direkte fra verbet ask (eller dens pre-OE forfedre); det hadde vært en nyttig ting å ha, og slik skjedde det. Ja, et substantiv av et verb. […] Det avgjørende poenget her er at substantivet forespørsel ikke var det da. I følge OED dukket det opp på mellomengelsk på 1300-tallet ( da lån fra gammelfransk begynte å svømme inn i språket), og omtrent 200 år senere fikk vi verbet forespørsel (et verbing, enten på engelsk eller på gammelfransk, det er vanskelig å si) . Så et substantiv spør var en god ting å ha mens vi ventet på at den franskbaserte forespørselen skulle komme.

OED har tre tidlige sitater, mellom omtrent 1000 og 1230, og deretter et stort gap til disse to siterer:

1781 T. TWINING La. 8. des i Gjenopprette. & Stud. (1882) 108, jeg er ikke så urimelig at jeg vil at du skal..svare på alle mine spørsmål.

1886 CAVENDISH Whist 127 Når dine tre kommer ned i neste runde, er det ikke et spørsmål om trumfer.

Det innlegget er fullt av slike avsløringer, som koker ned til:

[Substantivet ask ser ut til å ha blitt innovert ved en rekke forskjellige anledninger.

Hvorav det nåværende teknologiselskapet snakker er bare ett. Anbefalt lesing.

Kommentarer

• agh språket! det utvikler seg for øynene mine!
• @Claudiu: du kan være interessert i andre innlegg av Raymond Chen tagget » Microspeak » . Ganske mange interessante utviklingstrekk der.
• Jeg bryr meg ikke ‘ hvor gammel bruken er, ‘ spør ‘ som substantiv er bare … feil. 🙂
• @Martha: at ‘ er nøyaktig den umiddelbare reaksjonen jeg fikk da jeg første gang møtte » Jeg vil » i stedet for » Jeg skal «, » center » i stedet for » center «, og » har fått » i stedet for » har fått «. Vi er alle ofre for miljøene våre.
• Jeg ‘ m med Raymond på denne. Mens språkutvikling kan forklare hvordan den kan komme i bruk, er det virkelige problemet konteksten der den nylig har kommet tilbake: Minefeltet med passiv aggressivitet som er forhandlinger mellom mellomledere i gigantiske selskaper, og kjemper om hvem som skal levere hva vurderer hvordan » spørringen » vil påvirke deres CYA-strategi). Yuck.

Det brukes også ganske ofte i sportssituasjoner, spesielt cricketkommentarer.

For eksempel: «England trenger 200 til for å vinne – det» en stor spør «.

Kommentarer

• Faktisk – jeg ‘ d si ask som et substantiv kan bety en forekomst av å spørre.
• UK sport for sure, I ‘ har aldri hørt det i en amerikansk sammenheng.

NOAD rapporterer at ask er også et substantiv:

substantiv [i entall]
1. en forespørsel, spesielt om en donasjon: en be om mer finansiering .
2. prisen som en vare, spesielt en økonomisk sikkerhet, blir tilbudt til salgs: [som adjektiv] pris for obligasjoner .

Kommentarer

• I ‘ d forvent prisforbruk på obligasjoner i amerikansk skrift. Å høre prispriser virker ikke ‘ t høres riktig ut for meg.

Jeg har bare lagt merke til denne bruken av «spør» nylig, kanskje bare de siste årene. Jeg har lagt merke til det mest i en politisk og forretningsmessig sammenheng, som ser ut til å ha begynt å spre seg til andre kringkastingsdomener, som sport. Jeg aner ikke hvor eller hvorfor det har startet (eller startet på nytt, som noen antyder).

På den ene siden høres det fryktelig ut for de fleste av ørene våre, siden vi har blitt så vant til å høre «forespørsel «som substantiv. Til tross for dette kan jeg se to fordeler ved å «spørre» som substantiv:

1. Ved å bruke det samme ordet for verb og substantiv, vil flere ikke-morsmåls engelsktalende forstå oss , som man kan diskutere som en fordel, men som jeg tror er til fordel for hele verdenen

2. Den avviser en fransk / latinansk form til fordel for en angelsaksisk, som man kan også diskutere som en fordel, men som de språklige puristene vil elske.

Første gang jeg hørte det, følte jeg en anelse av orwellsk «Politics and the English Language» «effekt, men etter refleksjon, tenker jeg ikke å bruke» spør «som både verb og substantiv kvalifiserer som en dumbing-down av språket, men heller som en nyttig forenkling av det. Husk at» tilgang «ikke pleide å være vanlig brukt som verb (man ville «få tilgang til» noe), og likevel høres det helt vanlig ut for oss nå.

Ser ut til å være standard formulering når det gjelder å be om penger i som i fundraising eller investme nt.

Noen av mer fremtredende eksempler på bruk:

• Harvard University alumni-side – «Making the Ask» .
• sakprosabok om innsamling av penger – «The Ask»
• skjønnlitteraturroman med hovedperson som arbeider med fundraising – «The Ask»
• Bloomberg Magazine artikkel – «The Art of the Ask»

Jeg hører dette hver morgen på vårt ukentlige salgssamtaler og jeg nekter å bukke under til feil bruk av ordet. «The big ask», «my ask», lederen min hadde til og med dristigheten til å plassere en teamdiskusjon kalt «your big ask» – jeg visste ikke om jeg skulle ta unntak fra ham og antydet at jeg måtte gå på diett eller sende ham tilbake til grunnskolen.

Kommentarer

• Hvis du ‘ sier at bruken av ‘ spør ‘ som substantiv er ‘ upassende ‘, og bruker ‘ reglene ‘ du ble undervist på grunnskolen som myndighet til å gjøre dette kravet, vær oppmerksom på at ELU foretrekker mer konkret (og ofte mer rasjonell) autoritet. NOAD og OED tillater bruk, som nevnt ovenfor. Det samme gjør Collins, idiomatisk. Kanskje dine gamle lærere må gå tilbake til skolen (eller kanskje de ‘ lærer om den moderne holdning nå).

I ordreboken fo r en gitt sikkerhet på aksjemarkedet, det du kan kalle den nåværende høyeste «tilbudsprisen» kalles budet, og den nåværende laveste tilbudte salgsprisen kalles spør. Slags en litt mer presis versjon av ideen om «going rate».

Også spør kan bety prisen på en gitt salgsordre. Bud kan bety prisen på en gitt kjøpsordre.

Irrelevant, men forskjellen mellom de to kalles spread.