Kan jeg si bravo til en kvinnelig utøver?

På italiensk sier «Bravo!» heller da «Brava!» det ville høres morsomt ut for en kvinne, så du burde bruke sistnevnte og «Bravi!» når du henvender deg til et band eller en opptredende gruppe.

Tillegg : Det er en hel (kort) bok om historien til det italienske ordet bravo fra den opprinnelige betydningen av «voldelig, fet», avledet av latin barbarus , til den moderne betydningen av » god, stand ”: Giuseppe Patota, Bravo! , il Mulino 2016.

Spesielt et kapittel dekker bruken i betydningen nevnt i dette spørsmålet, og bekrefter at bravo! har alltid vært enig i antallet og kjønnet til folket som er adressert. En 1826 Dizionario e bibliografia musicale av Peter Lichtenthal bekrefter at:

Si usa anche in plurale bravi , brave , allorché due o più cantanti o sonatori eseguiscono per eccellenza un Duetto, o Terzetto od altro pezzo konsert. Anche ad un Corpo intero s «indirizza talvolta, pe brava orkester ec. Una picciola osservazione ancora. Molti hanno la strana abitudine di usare per la parola bravo tutt «altra prosodia in teatro che fuora del medesimo. Fa dunque specie a sentir gridare taluni a guisa de» Francesi bravò in vece di bravo …

Og Patota sammenligner de italienerne som bruker den fransk-lignende uttalen på 1800-tallet til de som i dag bruker italienske eller latinske ord med en engelsk uttale:

A pensarci bene, gli italiani che, duecento anni eller sono, pronunciavano alla francese un bravó che i nostri cugini d «Oltralpe avevano preso da noi fanno il paio con certi loro compatrioti d» oggi, che pronunciano all «inglese i vari giùnior , mìdia e plàs che l «inglese ha prelevato dal latino. Il nostro provincialismo ha radici antiche, non c «è che dire [s. 107].

Kommentarer

• Egentlig er dette ikke helt riktig, det avhenger av konteksten. I en klassisk konsert, og i en hvilken som helst utdannet sirkel, » bravo! » vil bli forstått som det er, et internasjonalt utrop av takknemlighet, absolutt ikke morsomt eller uhøflig.
• Jeg har aldri, «Bravo!» brukt av italienere til å referere til en kvinnelig utøver eller en gruppe på mer enn en. Hvor hørte du det?
• Noen ganger. Klassisk musikk, Opera, teater. Men gjorde ikke ‘ Har du allerede bedt om en referanse? Du hevdet at det å si » bravo! » til en kvinnelig utøver i en konsert i Italia ville alltid høres morsomt ut: burde ikke du være ‘ som trenger å bevise påstanden hans? 🙂
• Vi begge hevder noe: hver og en av oss skal bevise det. 🙂 Når det gjelder muntlige forekomster, bør jeg være til stede når noen italienske roper “bravo” til en kvinne, kanskje det vil skje og jeg ‘ vil gjerne erkjenne det!
• / brɑːˈvəʊ / er forskjellig fra / ˈbravo / …

Dette er ikke opplagt, så jeg vil prøve å gi deg noen forklaringer.

Som andre har påpekt, kan du ikke si bravo . Dette er et vanlig adjektiv som brukes til å beskrive mennesker, og derfor må du bruke riktig slutt avhengig av på hvem du snakker om. Den feminine entallformen er brava . Flertallsformene er bravi og modige for henholdsvis maskulin og feminin.

Å si bravo til en kvinne er feil. Selv om det ikke er veldig uhøflig, kan det få deg til å høres ut som om du spottet utøveren for å henvende seg til henne som en mann, så ikke «t gjør det gøy med det.

Så hvorfor sier alle ikke-italienske høyttalere alltid bravo? Jeg kan påpeke minst to grunner til dette.

Først og fremst, de fleste språk behandle lånord som uforanderlige, spesielt hvis de ikke kan assimileres for å passe de typiske bøyningsreglene.

Videre vil høyttalere på mange språk føle at de snakker om forestillingen i stedet for utøverne. tenk på bravo som en måte å si «flott show!» o r «god jobb!». I denne forstand ville bravo brukes som et interjeksjon snarere enn et adjektiv. Men selv når bravo oppfattes som et adjektiv på høyttalerens eget språk, vil ikke bøyning gjelde. Det beste eksemplet er sannsynligvis spansk hvor du alltid sier bravo for en god ytelse, til tross for at enslige endinger -a / -o for adjektiver er de samme som på italiensk.

Kommentarer

• Faktisk på portugisisk se bravo som henvisning til forestillingen, og derfor bruker vi ikke ‘ noen av de bøyde formene (brava / bravos / bravas) vi vil bruke når vi snakker om mennesker.
• På spansk er » bravo » til og med oppført i ordboken som et interjeksjon når den brukes til å uttrykke applaus: dle.rae.es/?id=63pF2Fd . Faktisk kan den brukes til å anerkjenne ros for enhver hendelse (ofte bare ironisk ) selv om det ikke er noe adjektiv.

Nei! ct og høflig italiensk må du si:

• «Brava» til en enkelt kvinnelig utøver,
• «Bravo» til en enkelt mannlig utøver,
• «Modig» for mange kvinnelige artister (ikke engang en mannlig utøver blant dem),
• «Bravi» for mange utøvere hvis det er minst en mannlig utøver blant dem.

Det italienske ordet «bravo» brukes på engelsk, fransk og mange andre. Disse språkene tar bare den maskuline formen av de italienske adjektivene og bruker den på begge kjønn. På italiensk er «bravo» et adjektiv, og kjønnet må stemme med substantivet. Så for en kvinne, bør du si «brava». På en konsert sier vi «brava» til en kvinnelig utøver, ikke «bravo». Dette er hva vi gjør i Italia også på en konsert.

Bortsett fra det, er «bravo» på italiensk noe vi ofte sier til barna for noe de gjorde bra, og det er kanskje ikke det mest passende måte å betale et kompliment til noen. Personlig, hvis jeg snakker direkte til en musikkutøver, vil jeg si «complimenti» eller noe mer komplekst som «La tua interpretazione mi ha molto emozionato».

Kommentarer

• «Bravo» brukes ofte når du klapper i hendene, og heier, og kanskje under stående applaus. Under slike omstendigheter vil det å si « La tua interpretazione mi ha molto emozionato » risikere å bli ubemerket.
• @randomatlabuser Jeg mente at de ikke avviser det italienske ordet.
• @DaG Jeg sa » hvis jeg snakket direkte »

Som clami219 sa:

Nei! For å snakke riktig og høflig italiensk må du si:

» Brava » til en enkelt kvinnelig utøver,

» Bravo » til en mannlig utøver,

» Modig » til mange kvinnelige artister (ikke engang en mannlig utøver blant dem),

» Bravi » til mange artister hvis det er minst en mannlig utøver blant dem.

I bare vil legge til at egentlig alle i Italia bruker ovennevnte, så hvis en italiener hører en » BRAVO! » i stedet for » BRAVA! » tenk straks til en fremmed person som ikke vet riktig måte å si det, og for dette er det vanskelig å være fornærmet for et » BRAVO! »

Jeg er italiensk, hvis du må si det til en kvinne, må du si «brava», med finalen «a»! «Bravo» er for en mann. Ha det!

Se la domanda è «Kan jeg si bravo til en kvinnelig utøver?» la risposta è no, altrimenti, in Italia, saresti percepito irrispettoso del genere femminile.

Engelsk versjon

Hvis du spør «Kan jeg si bravo til en kvinnelig utøver? » så er svaret nei .

Kommentarer

• Det han spør er inne i spørsmålet, ikke bare i temaet / tittel på spørsmålet …

Hvis du snakker engelsk, bruk engelske bøyningsregler, ikke italiensk.

På engelsk endres verbet ikke for å være enig med kjønnet på emnet det refererer til. Det gjør det på andre romanske språk, men ikke på engelsk. «Bravo» er assimilert fra andre språk, og det samme har mange andre ord. Jeg tror ikke det er nødvendig å gå tilbake til italienske bøyningsregler. Hvis du sier «bravo» og utøveren er kvinne, kommer det an på om du sier «bravo» på engelsk. Hvis du sier «bravo» på italiensk, ville det være et problem.

Kanskje hvis du var engelsktalende ennå sa «bravo» med en italiensk aksent som ville krysse linjen. Vi deler håret her. På slutten av dagen er den eneste måten å være respektløs å si «bravo» med italiensk klingende fonetikk til en kvinnelig utøver der de kjenner og forventer at du snakker og forstår italiensk.

Ellers hvis du er en Engelsk høyttaler og uttale «bravo» med engelsk fonetikk. Du sier ikke noe galt fordi ordet er anerkjent som et engelsk ord. Det er i engelske ordbøker. Som andre ord som ballett, undertøy, mat, byrå, kafé. De kan har kommet fra andre språk, men de er fullverdige offisielle ord på engelsk og skal uttales med engelsk fonetikk når de snakkes og følger engelske grammatikkregler. Det faktum at «bravo» også vises på italiensk og kan endre form avhengig av bruken er interessant trivia, men det er så langt det skal gå.

kort svar: NEI!

langt svar: du bør bruke enten bravO eller bravA eller bravE eller bravI, det avhenger av kjønn og antall personer :

• singel mannlig person: bravO
• singel kvinnelig person: bravA
• mange mannlige personer: bravI
• mange kvinnelige personer : bravE
• mange mannlige og kvinnelige personer: bravI

Forutsetning: » Bravo «, som et utrop (derved uutslettelig), ble tatt i bruk på fransk, engelsk og andre europeiske språk fra det (avvisbare) italienske adjektivet gjennom den italienske operaen, siden rundt halvdelen av det 18. århundre (det har vært et lite spørsmål om prioritering om det: likevel ser det ut til at begrepet er dokumentert på fransk siden 1738, mens det på engelsk dateres til 1761. Bruken på tysk er bare dokumentert siden 1854).

På italiensk, selv om «bravo» selvfølgelig er et avvisbart adjektiv, og bør brukes som sådan, kan kunstnerisk og teatersjargong låne, og gjør, det fransk-engelske begrepet, så det er helt riktig og høflig (men ikke veldig vanlig) for å uttrykke takknemlighet til en kvinnelig utøver som roper «bravo», eller skriver det i en kunstanmeldelse, spesielt i en sammenheng med klassisk musikk og opera. I dette tilfellet vil det forstås som et fremmed begrep og ikke italiensk.

Kommentarer

• Jeg fant aldri bruk av «bravo» for en kvinnelig utøver på italiensk. Kan du gi tekst der dette skjer?
• Som sagt kan utropet » bravo » brukt og forstått i riktig kontekst i Italia som det er, nemlig et internasjonalt begrep for takknemlighet og beundring , både i skriftspråk og talespråk. Allerede googling mellom anførselstegn » un bravo alla » (alle / agli / ai / per la / per le / per i) vil gi noen hundrevis av eksempler på denne bruken på italiensk.
• Åh, jeg ser hva du mener i den skriftlige saken (“un bravo a XXX”), men jeg synes det er ganske morsomt at en italiensk vil rope “ bravo ”til, si, Angela Hewitt.
• Kanskje … Egentlig det som er veldig morsomt er denne kontroversen;)
• Faktisk … Bravo for oss, hvis vi moret noen. 🙂

Kan sier du bravo til en kvinnelig utøver? Ja.

Skal du si bravo til en kvinnelig utøver? Nei. Som du observerte, kan det oppfattes som skeivt eller til og med spottende / respektløst, selv om ikke-morsmålstalere kan få gratispass.

Riktig form på italiensk er «brava» («modig» for en flerhet av kvinner, «bravo» for en mann, «bravi» for den blandede saken).

Når det er sagt, når du sier bravo til en kvinnelig utøver, kan dette falle i to kategorier:

• du er helt klart en italiensk, eller kan forveksles med italiensk, dvs. det vil bli forventet av deg at du bruker riktig italiensk form – som du ikke gjorde «t Folk vil enten revurdere deg som ikke-italiensk og påpeke deg med et smil at du burde ha sagt brava , anta at du bruker den engelske invariante formen (se nedenfor) og si ingenting, eller irettesett høflig ved å gratulere for din ellers feilfri italienske (det kan imidlertid også være en ekte gratulasjon); eller de vil anta at du håner artisten eller beskylder henne for noe (i dette tilfellet, uansett hvor langt hentet det kan være være å være et skap lesbisk, å ta mannlige hormoner – det kan skje på et sportsarrangement – eller til og med å være en transvestitt).
• du er tydeligvis ikke en italiensk: ditt utseende, aksent eller kontekst (f.eks. i en gruppe engelske personer) viser at italiensk ikke er ditt morsmål. I så fall vil intelligente mennesker anta at du bruker det engelske ordet «bravo», som mens du låner det fra italiensk , er uforanderlig. Dette vil bli enda tydeligere hvis det er mer enn en utøver, slik at «bravo» ikke samsvarer med kjønn eller nummer. Det er fortsatt en risiko for at en tregvittig person ikke «får det», men da vil det være mer tydeligvis hans feil.

Siden du vet forskjellen, vil jeg i alle tilfeller gå etter den italienske korrekte formen. I verste fall noen ikke-italiensk høyttaler vil høflig spørre om hvorfor du ikke sier bravo , og du vil være i stand til å utdanne ham uten tap for deg, og noe gevinst for ham.

Som en klassisk og operamusikkelsker som har bodd i Storbritannia de siste 20 årene, liker jeg virkelig spørsmålet, ettersom det berører ting jeg har eksperimentert mange ganger .

Le «ts antar at jeg er på Royal Opera House på slutten av en opera. Jeg er en del av et publikum som kommer fra hele verden. Jeg er fornøyd med forestillingen og forestillingen. Hva gjør jeg?

Det jeg vanligvis gjør er virkelig å rope min takknemlighet med en serie «Bravo!», Blandet med «Bravi!» (Uten orden eller preferanse). I virkeligheten, for en virkelig god forestilling, vil du bare gi uttrykk for din takknemlighet på noen mulig måte.

Og sopranen? Samme: «Bravo!» (som det meste av publikum) og «Brava!».

Hvorfor gjør jeg det? Jeg antar at du instinktivt vil gjøre det alle andre gjør for å maksimere effekten (f.eks. som å klappe i samme tråkkfrekvens enn alle andre osv.). Men du vil også uttrykke deg som du er mest vant: det er ikke noe rett eller galt (forresten, min engelske kone gjør det samme som meg).

Ville jeg gjøre det samme på italiensk på Scala eller La Fenice?

Absolutt ikke! Jeg vil forkaste adjektivet ordentlig og eksklusivt.

På den annen side sier jeg Parigi når jeg snakker på italiensk, men jeg sier Paris (med riktig uttale) på engelsk eller fransk.

Selv kommentatorer Mary Jo Heath og Siff på NY Metropolitan Opera matinee-nettstedet bruker brava, til single kvinnelige sangere og bravi (flertall maskulin) til menn og blandede mann-kvinnelige grupper. Dette er en nylig utvikling – og en avvik. For hundre år siden ble bravo lånt av franskmennene fra italiensk og brukes i Frankrike og derfra overalt ellers som et ufravikelig rop om godkjenning FOR YTELSEN, ikke YTTREREN (E). Kommentarer til det motsatte er ALLE fremsatt i forsømmelse av italiensk intonasjon. Hvis du sier brava til en enestående kvinne, er aksenten på den første stavelsen, og betydningen er «god jente, fin» jente «, ikke» hurra «. I ITALIA og FRANKRIKE skal operahuset bravo skrikes med aksent på finalen stavelse og den er uforanderlig. Det er et fransk godkjenningsrop som har gått internasjonalt. Undersøk det selv på Google-bøker og Amazon. Sitater fra tidligere 1900-tallet og før er av typen «bravo, Signora!».

Kommentarer

• Dette stemmer, men i italienske konserthaller og operahus er det veldig vanlig å høre den avviste formen (og det ville være overraskende hvis det ikke var slik), og spørsmålet var nøyaktig om disse.
• Jeg er enig med @DenisNardin: Jeg tror spørsmålet handler om normal italiensk bruk snarere enn om en hypotetisk italiensk-til-fransk-til-italiensk idealnorm.

Advarsel: det er en risiko for å bli misforstått!

Til tross for mengden av svar jeg har ikke sett denne risikoen understreket (se nedenfor).
Jeg ser minst tre nøkler for å svare på spørsmålene dine: grammatikk, mulighet og utdannelse.

Grammatikk. Det er ganske enkelt, som understreket andre steder: på italiensk bør du bruke brav a for en kvinne, brav e i mer enn en, brav o for en mann, brav i for mer enn en eller for hann (er) og kvinne (r) sammen.

Mulighet. Italiensk er et skarpt verktøy, hvis du vil. Herfra er muligheten til å være misforstått .
Siden brav o skal referere til en mann, kan du bruke til å adressere komplimentet ditt til ett element i en gruppe . , ikke alle troppene er komponert med artister fra sa meg nivå, verken i hver forestilling gir den samme artisten sitt beste.
La oss gjøre et praktisk eksempel: på et tidspunkt kommer en tenor og to sopraner sammen på scenen.

• Hvis du sier brav o vil du kanskje bare rette komplimentet til ham, og fremheve hans opptreden over sopranene.
• Hvis du sier brav e tvert imot, vil du kanskje bare rette komplimentet ditt til sopranene.
• Hvis du sier brav a du vil legge vekt på en av sopranene på de to andre kunstnerne (den ene er litt vanskeligere å forstå …).
• Dessuten kan du noen ganger se den mannlige artist å trekke seg tilbake og presse de kvinnelige frem
  • Spesielt når hannen er kjent skuespiller og kvinnene er unge, kan du høre brav o for å markere forsøket på å promotere de unge
  • Du kan igjen lytte brav e (eller brav i ) å si intensjonen om ikke å gjøre noen forskjell (mellom) blant kunstnerne.

Utdanning. Sist men ikke minst, et kompliment er alltid et kompliment .
Det spiller ingen rolle om du sier bravo , bravò , bra-voh , prafo , blavo eller hva som helst. Så hvis det er klart at du ikke er italiensk morsmål, vil du ikke fornærme noen med rimelighet, og innsatsen din vil bli satt pris på. I dette tilfellet er det verste (uttalen) jo bedre, men siden du vet forskjellene, kan du velge riktig verktøy.

Siste merknad, hvordan det høres ut. Dette avhenger av stemningen, utdannelsen, følsomheten til de som lytter. Over tid (men utenfor Italia) fant jeg det alternativt skeivt, morsomt eller rart, men jeg er ferdig med å være vant til det. Så en kunstner som reiser eller som opptrer for et ikke-italiensk publikum, er rimelig klar til å forstå komplimentet og ikke misforstå deg … men for publikum selv avhenger det fra sak til sak.

Det ville være grammatisk riktig på italiensk å si «bravo, sopran», siden «sopran» er et maskulin substantiv.

På samme måte ville det også være mulig å si «bravo» til en gruppe mennesker hvis du henvender deg til et ensemble i stedet for dets individuelle medlemmer, f.eks. «bravo, quartetto».

Adjektiv bøyning er opptatt av det grammatiske tallet og kjønnet til det assosierte substantivet, ikke nødvendigvis med naturlige kjønn eller faktiske hodetall.

Kommentarer

• Bare for å prøve å forklare nedstemningen (ikke min). Det er grammatisk korrekt på italiensk å si for eksempel » quello e ‘ un bravo sopran » men ikke hvis du snakker direkte til personen. Direkte sier du bravo eller brava , fordi du ikke snakker til rollen eller til stemmen. Dessuten hører jeg aldri » bravo quartetto «, noe lignende bare i en utenlandsk film der de gjør en slags parodi for en italiensk karakter. Du kan si » I quel quartetto sono bravi » o » e ‘ un bel quartetto » o » e ‘ un buon quartetto «.