På engelsk bruker du frasalverbet der + [å være] for å bety noe annet enn bare et objekt som plasseres et sted synlig eller kjent for høyttaleren og / eller lytter (dvs. der ).
- I følge Cambridge University Dictionary, vi bruker det er og det er når vi først refererer til eksistensen eller tilstedeværelsen av noen eller noe .
- Denne ordboken definerer det + skal være som pleide å si at noe eksisterer eller skjer
Det samme skjer med italiensk c «è og tilhørende flertall og andre tider. På spansk er det til og med en spesiell » upersonlig « bøying av verbet haber — hay — for det meg aning (selv når man bruker engelsk flertall det er ). Hay har veldig lite bruk bortsett fra denne betydningen, og ingen andre verb har så upersonlig form som jeg er klar over.
Min magefølelse er at på latin bør helst bruke est , mens exsistit og til og med ecce + esse (muligens elidert) kan være til nytte i visse sammenhenger.
Spørsmålet mitt er: Kan du gi noen eksempler, enten klassiske eller fra Vulgata, som formidler noe sånt som denne betydningen av det er i en naturlig måte? Jeg er interessert i både bekreftende og spørrende setninger, og om det er noen tommelfingerregel for hva (om noe) gjør noe annet enn est (ecce, exsistit) å foretrekke. Eventuell ekstra grammatisk innsikt og / eller delvise svar er også velkomne.
Kommentarer
- Sidekommentar: tro det eller ei, forleden hadde jeg en drøm der jeg ikke hadde noe annet språk enn latin for å kommunisere med noen spesifikk. I min drøm brukte jeg exsisto , og visste at det ikke var ' t ganske naturlig. Esse kom til meg bare noen få timer etter å ha våknet.
- Drømmer på latin. Det er på et annet nivå!
Svar
Neste gang du kommer inn i den drømmen, bruk en vanlig est . Her er et eksempel fra Caesar:
Flumen est Arar, quod per botes Haeduorum et Sequanorum in Rhodanum influit …
( Commentarii de bello Gallico I.12 )Det er en elv kalt Saone, som renner gjennom områdene Aedui og Sequani inn i Rhone …
(WA McDevitte og WS Bohn, 1869)
For å introdusere enkle ting slik er den mest idiomatiske måten jeg vet å bruke est . Bruk av ecce gir vekt, som ofte er uønsket. Poenget er å si «det er en elv», ikke «se, en elv».
For spørsmål kan du bruke estne for «er der». Her er et eksempel:
Estne adhuc aliquid mali in orbe mecum?
(Lucius Annaeus Seneca iunior, Hercules Oetaeus 1399 – 1400)Er det fortsatt noe dårlig i verden med meg?
(min korte oversettelse)
Det er også eksempler på estne med en dativ av besittelse, men jeg antar at de vanligvis ikke tilsvarer et engelsk spørsmål med » er der «.
Kommentarer
- " Arar er en elv, som … " er like godt mulig å tenke.
- Bare for å legge til, Latin for nybegynnere nevner eksplisitt kl. minst to ganger (i # 86 fotnote 1 , og # 96 fotnote 4 ) som i for å bruke esse i betydningen det er , bør det komme før emnet, og til og med som det første ordet i setningen. " Est in v î c ô vir bonus " = Det er en god mann i byen
Svar
I første setning av St. Augustine «s Confessions:
» … et sapientiae tuae non est numerus. «
Den engelske oversettelsen av John K. Ryan gjengir dette som:
«og til din visdom det er ingen grense.»
EDIT:
Etter å ha undersøkt noe, inkludert å lese diskusjonen lenket i kommentarene nedenfor, foretrekker jeg ikke Ryans oversettelse av «sapientiae tuae» som dativ. Augustine ekko salmene, hvis tilsvarende deler ser ut til å være genitive og oversettes som sådan i Douay-Rheims , som også bruker «det er ingen» for «non est» , for å binde disse to diskusjonene sammen i det minste overfladisk:
http://vulgate.org/ot/psalms_144.htm vers 3
http://vulgate.org/ot/psalms_146.htm vers 5
Jeg foretrekker en oversettelse som «av din visdom, det er ikke noe mål.»
Kommentarer
- Jeg tar dette som en dativ for besittelse, faktisk, selv om " det er " fungerer for det på engelsk. (Med andre ord, jeg ' d oversetter det som " din visdom har ingen grense ".)
- Visste vi ikke ' t vi diskuterte akkurat denne passasjen her nylig?
- latin.stackexchange.com/questions/13006/ …