“ Med hvem ” vs. “ med hvem ” (Norsk)

Her er en veldig enkel måte å håndtere store og små bokstaver på:

Hvis preposisjonen endrer substantivet direkte, er substantivet alltid * akkusativ / dativ . Og siden akkusative og dative former begge ser ut som hvem , vet du at det alltid skal være hvem (hvis du i det hele tatt bruker hvem ).

* Det er ett stort unntak fra prep.setningsregel: of tar noen ganger genitivsaken («venn av hans «); dette vises imidlertid aldri med hvem (det er ingen «venn av hvis», bare «hvis venn»).

Det er verdt å merke seg at hvem faller ut av bruk, og så kan hvem teoretisk sett brukes overalt når man snakker i et register som ikke bruker hvem .

Kommentarer

• » venn hvis » ikke ville hatt ‘ t virker bemerkelsesverdig for meg i en setning som » Senere den dagen snakket jeg med broren min, en venn til som nylig hadde kommet i trøbbel. »

I ditt tilfelle er person er gjenstand for setningen, mens I «m er emnet. Selv om setningen har en tvilsom struktur, er den riktig.

Denne artikkelen av Mignon Fogarty («Grammar Girl») gjør en bemerkelsesverdig jobb som forklarer når du skal bruke hvem og hvem.

Når du prøver å finne ut ut om du skal bruke hvem eller hvem, det hjelper å kjenne forskjellen mellom emner og objekter fordi du bruker hvem når du refererer til gjenstand for en klausul og hvem når du refererer til objektet til en klausul.

Kommentarer

• Jeg vil sette pris på at du kommenterer svaret før du rettferdig nedstemte det. Takk
• Jeg gjorde ikke ‘ t nedstemte svaret ditt.
• Jeg var ikke ‘ Jeg refererte ikke til deg i det hele tatt – bare til en bedrager som utførte denne onde gjerningen. thx
• » Objektet til en ledd » s synes å ekskludere objektet til en preposisjon. Kanskje du kan legge til det for å gjøre det komplett.
• Nedstemningen ble gitt fordi (jeg mistenker) noen mennesker ikke ‘ t tar hensyn til » Grammatikkjente » for å være en autoritativ stemme. En avstemning diktert av fordommer mer enn noe annet. Det er ikke noe feil med svaret gitt av Anderson Silva.

» Personen som jeg gjør prosjektet med skal være her snart » er grammatisk korrekt. Imidlertid er det ikke den eneste måten, eller nødvendigvis den beste måten å uttrykke denne ideen.

Alle preposisjoner på engelsk styrer samme sak (objektiv sak)

Det er ikke noe som heter en «dativ preposisjon» på engelsk.

Engelsk har et veldig begrenset saksystem. Saken er bare merket på noen pronomen, ikke på noen vanlige substantiver. Og det skilles bare mellom to former: en for subjekter (som kan kalles subjektiv eller nominativ sak) og en for forskjellige andre funksjoner (som kan kalles objektiv eller akkusativ sak). Jeg teller ikke skjemaer som “min”, som noen ganger kalles genitiv sak, som en del av sakssystemet, siden de vanligvis bare brukes som bestemmere.

Objektet (også kalt komplementet) til en preposisjon er alltid i objektivt tilfelle.

Den eneste komplikasjonen jeg kan tenke meg er at noen ord, som enn, kan behandles av noen morsmål som preposisjoner (i i hvilket tilfelle et følgende pronomen må være i objektivt tilfelle), og av andre som sammenhenger (i hvilket tilfelle et følgende pronomen kan være i nominativt tilfelle), f.eks “Jeg løper raskere enn han” mot “Jeg løper raskere enn ham.”

Også, jeg tror Kosmonaut var riktig å påpeke » (an) X av meg » konstruksjon som en annen mulig forvirrende sak. Jeg vet ikke om jeg vil si at » av » styrer genitivsaken i denne konstruksjonen, da jeg prøvde å finne en analyse av sin grammatiske struktur, Jeg kom over ulike forklaringer . Men det efinitivt ser ut ved første øyekast som et tilfelle av en preposisjon som styrer genitivet tilfelle på engelsk. Du kan finne noen få eksempler online om » hvis » brukes i en sammenheng som denne, f.eks. » Baltazar fortalte oss om en mann han kjente, en kylling hvis var stjålet av en puma » ( Tambo: Life in an Andean Village av Julia Meyerson) .

Ordet «hvem» er ikke en naturlig del av det engelske sakssystemet

Innfødte engelsktalende bruker naturlig nok forskjellige former for den subjektive og objektive saken om den personlige pron ouns Jeg / meg, han / han, hun / henne, og de / dem. Modersmål bruker ikke naturlig distinkte former for det spørrende eller relative pronomenet hvem . Snarere er formen hvem brukt i både subjektiv og objektiv sammenheng; det behandles som et ufravikelig pronomen som du eller det.

Imidlertid, i formell skrift eller tale, skjemaet hvem kan brukes i objektsakssammenhenger der hvem vil bli brukt i daglig tale.

Den eneste omstendigheten der hvem kreves (snarere enn en valgfri erstatning for hvem ) er i en viss konstruksjon som ikke virkelig forekommer i daglig tale.

Setningen din bruker faktisk denne konstruksjonen. Den kalles » pied-piping » av preposisjonsuttrykk: det oppstår når et preposisjonsuttrykk som inneholder en slektning eller spørrende pronomen er frontet som en helhet.

På dagligdags engelsk er preposisjonen vanligvis strandet (etterlatt på plass) i stedet for fronted i klausuler av denne typen. Dette forhindrer også behovet for noe relativt pronomen i det hele tatt

1. Personen jeg gjør prosjektet med skal Jeg vil snart være her.

   ( Kosmonaut nevnte dette alternativet i en kommentar .)

Forresten, med «dagligdags» mener jeg bare engelsk hver dag. Den forrige setningen er ikke markant dagligdags; det høres ikke uformelt ut, og det vil være hensiktsmessig å bruke det i spontan tale, selv i en ganske formell setting. Det er faktisk vanskelig for meg å tenke på situasjoner der det ville være upassende. Kanskje i formelle juridiske dokumenter.

2. Personen som jeg gjør prosjektet med, skal være her snart.

   Som thesunneversets nevner i en kommentar , denne setningen med pied-piping høres pedantisk og ganske «prippen» ut for mange mennesker, selv om den anses å være grammatisk riktig. Det er vanskelig for meg å tenke på situasjoner der det ville være mer hensiktsmessig enn setning 1; kanskje hvis du snakker med noen du kjenner er snobb om denne typen ting, eller skriver et veldig formelt dokument. p>

Det høres noe unaturlig ut, og markert høyere register å bruke en frontal preposisjonsuttrykk som inneholder et relativt pronomen som dette. John Lawler har nevnt i en kommentar at hvem kreves bare når det er gjenstand for en pied -piped preposisjon. »

3. Personen som / som jeg gjør prosjektet med skal være her snart.

   Hvis du strander preposisjonen, høres det best ut for meg å utelate det relative pronomenet, men det er også mulig å bruke et eksplisitt relativt pronomen i denne sammenhengen. Hvis du gjør det, høres enten hvem eller det OK ut for meg. (Noen mennesker tror » at » ikke kan brukes til animasjoner, men dette er et misvisende synspunkt. Likevel kan det være sant at » hvem » ville høres bedre ut enn » at » i denne setningen.)

4. ? Personen som jeg gjør prosjektet med skal være her snart.

   For meg høres det ikke bra ut å bruke hvem i starten av en relativ klausul med en strandet preposisjon. Hvis jeg ønsket å bruke hvem foretrekker jeg også å bruke pied-piping, som i setning 2. John Lawler ser ut til å føler det på samme måte som dette, men Janus Bahs Jacquet påpekte i en kommentar at setninger som 4 høres naturlig ut for ham, så det virker som ikke alle er enige om dette. Selv den mest pedantiske g rammar » autoriteter » er enige om at preposisjonsstrenging er grammatisk, så denne setningen kan ikke sies å ha kritikkverdig grammatikk (med mindre du tar det ukonvensjonelle synspunktet om at ordet » hvem » er anstødelig). Se svarene på følgende spørsmål: Preposisjoner på slutten av setningen og hvem .

5. *? Personen som jeg gjør prosjektet med skal være her snart.

   Jeg kan ikke forestille meg enhver omstendighet der denne setningen vil være å foretrekke fremfor 1, 2, 3 eller 4.Jeg vil faktisk kalle det ungrammatical, selv om noen kanskje er uenige med meg om det (se Janus Bahs Jacquets kommentar til følgende innlegg: «..fire andre, hvorav den ene svarte. » Er “hvem” riktig her? Kan jeg bruke » hvem » i stedet? , og følgende eksempler funnet på Google Bøker: a , b ).

Tilfelle i spørsmål

I utgangspunktet går det som gjelder relative pronomen også for spørrende pronomen.

» Hvem gjør jeg prosjektet med? » er god vanlig dagligdags engelsk. » Med hvem gjør jeg prosjektet » høres mer formelt ut, i det minste litt unaturlig, men det er OK også. » Hvem gjør jeg prosjektet med » høres morsomt ut for noen mennesker (inkludert meg), men OK for andre; » Med hvem gjør jeg prosjektet » høres ganske dårlig ut og er aldri tilrådelig.

Med spørsmål er det «er en annen struktur å være oppmerksom på. Selv om spørsmål på engelsk vanligvis viser frontord for spørsmålsordet, er det også » Wh-in-situ » spørsmål der spørsmålsordet forekommer på samme sted som tilsvarende substantivuttrykk i en tilsvarende deklarativ setning. Dette er vanlig i » ekkospørsmål » der en høyttaler indikerer vantro ved å gjenta en deklarativ setning med et ord erstattet med et spørrende pronomen, som i følgende korte dialog:

• » Du gjør prosjektet med Dan. »
• » Jeg gjør prosjektet med who ? »

I spørsmål av denne typen er pronomenet who w kan brukes i normal / daglig tale som objekt for med , og hvem kan brukes som en mer formell variant.

Eksempler fra Google Bøker av » med hvem » i sammenhenger som dette:

• Du vil at jeg skal jobbe med hvem ?: Elleve nøkler til et stressfritt, tilfredsstillende og vellykket arbeidsliv … Uansett hvem du jobber med , av Julie Jansen (Merk også at underteksten er et eksempel på » fronted who som objekt for strandet preposisjon » konstruksjon)

• » Fortell hele skandalen, enten den er falsk eller sann, / absurd forgjeves med å vite hvem som er med som » (» Sløret fjernet «, i En samling engelske sanger, med et vedlegg av originale stykker , redigert av A. Dalrymple, or iginal pieces av James Dalrymple, 1796)

Sammendrag

• With, som enhver annen engelsk preposisjon, tar et objekt / komplement i objektivt tilfelle.

• Dette betyr ikke at det ikke kan følges av who. På moderne engelsk , pronomenet hvem kan brukes som enten en nominativ saksform eller en objektiv saksform.

• Fornamnet hvem brukes bare som en objektiv form; det er valgfritt i de fleste sammenhenger. Det er imidlertid sterkt å foretrekke fremfor hvem i en spesiell omstendighet: når det forekommer i en frontal preposisjonsuttrykk som » Med hvem skal du? » eller » Mannen som jeg snakket med «. det høres dårlig ut å bruke » med hvem » i disse sammenhengene. Imidlertid, på daglig tale engelsk denne konstruksjonen med hvem unngås ved å stramme preposisjonen: » Hvem skal du med? » eller » Mannen jeg snakket med «.

Kommentarer

• +1 for det klart beste svaret på siden. Selv om jeg ikke er ‘, er jeg ikke enig med deg i at «Hvem m Jeg gjør / gjør jeg prosjektet med ”høres dårlig ut. Det er tydelig høyere i registeret enn “Hvem er jeg / gjør jeg prosjektet med”, men det er ganske naturlig og normallydende for meg (på en måte som “Med den jeg er / gjør jeg dette prosjektet” absolutt er ikke).
• Ganske tilfeldig sa David Attenborough – som jeg ville betrakte som en eksemplarisk bruker av det engelske språket – bare følgende på min tv: “Han skrev […] i et brev til Charles Bonnet, hvem han ofte korresponderte med .”Så det ‘ er ikke bare meg. 🙂
• Dette er en veldig lang liste over hva som høres best ut for deg. Har du noen referanser?
• @Araucaria: Jeg antar at det er litt lett på referanser, men ikke mer enn noen av de andre svarene her. Hvis du legger til dem, vil det bare gjøre det lenger. Jeg lenket til en kommentar av John Lawler , som jeg tror har en viss autoritet. Jeg kan spore opp flere referanser for noen av de andre tingene. Er det noe i innlegget som virker feil for deg?
• @sumelic I ‘ Jeg vil ha en ordentlig lesing senere. JL er derimot helt riktig. Dessverre ser det ut til at du undergraver kommentaren hans litt ….

«Hvem» er for objekt; «hvem» er for aktivt emne.

Det skal fungere med «Meg / ham / oss / dem»: objekt – hvem; eller «jeg / han / oss / de» knyttet til hvem. Som alt vi vet er det ikke så enkelt ….

Hvorfor? Fordi noen ganger i former som: «Vil du gå dit med meg ?» Eller » Han & Josh vil kjøpe det «vi hører i stedet» med jeg «&» Ham «… Ja det er feil, men du vet at jeg har rett, vi sier det! Så du må korrigere før, hvis du vil vite om «hvem» eller «hvem» vil matche «ham» eller «han «osv.

Vi har imidlertid også et annet problem med:» Det er meg! » til spørsmålet «hvem er det?» Her «hvem» er riktig, men vårt vanlige svar «meg» er bare ikke! Likevel, som vi sier det, er det bra (i Storbritannia sier de som oss: «meg») … Faktisk, «Det er jeg!» Høres dyrebart ut, men det er det riktige svaret.

Ta også dette: «Hvem (m) sa du var en idiot?» Her kan du si enten hvem eller hvem . Hvem er aktiv for idiot, men du kan også bruke hvem fordi det er ham du kaller en idiot.

Annen måte: «Hvor er hun nå ? «» Jeg så i bagasjerommet; det er henne ! «WHO ?» «Henne: Samantha!» Vi ser ovenfor at «henne» vi alle bruker, faktisk burde være «hun», men vi gjør ikke … Det forklarer hvorfor det ikke er så lett å se hvordan alltid går hvem & hvem uten å påvirke det faktum at vi bruker den eneste «hvem» for begge «hvem» & «hvem».

Kommentarer

• Jeg tror ikke ‘ t tror noen vil anbefale å bruke » Hvem gjorde du sier var en idiot? » Bruk av hvem er høyst unnskyldelig i setninger av denne typen; det ‘ er definitivt ikke god stil på moderne engelsk.
• Hvem kaller du en pedant, sumelic?
• @MichaelOwenSartin: lol, jeg vet at jeg ‘ Jeg er absolutt en pedant. Jeg vet ikke ‘ men. Er du uenig i at » Hvem sa du var en idiot? » er dårlig stil? Her er noen språklogglenker jeg fant at ha en nyansert diskusjon av saken; så vidt jeg kan si, anbefaler ikke den første ‘ å bruke » hvem » under disse omstendighetene, og det andre anbefaler det bare med tungen fast i kinnet: Hvem skal jeg si __ ringer? , Hvem elsker deg?
• @sumelic Jeg prøvde absolutt å være morsom. Det var på midten av 1800-tallet et forsøk på å regulere engelsk grammatikk, og resultatet var en latinisering av engelsk grammatikk. Mens et av resultatene var å gjøre det lettere å undervise i latin, etterlot det oss noen » regler » som ikke ‘ fungerer ikke alltid bra. » Regler » som i beste fall nesten ikke gjør noe nyttig bortsett fra å underholde folk på fakultetsmøter på videregående skoler.