Logikken bak kanji-valget for landnavnet ateji

Generelle fonetiske » regler »

For mange ord som nå er skrevet med Katakana, var det en liten mengde logikk til det .亜 transkribert ア praktisk talt utelukkende, 伊 er en veldig vanlig kanji for transkribering av イ, 加 for カ, 利 for リ, og generelt er kanji som Katakana kommer fra en god regel, men langt fra perfekt (som nevnt med ア, og i タsom vanligvis er transkribert som 太 (opprinnelse til た)) [se bilde]

Noen ganger er det faktisk ikke engang konsistente transkripsjoner for ett ord. ア ラ ビ ア på IME-en min gir muligheter for 亜 拉 毘 亜 og 亜 剌 比 亜, og til og med 阿 剌 比亞 (ved hjelp av den eldre versjonen av 亜). I dag er katakana standard. Nettstedet i kommentarfeltet til hovedinnlegget har en mye større liste.

Stavelser som slutter med -n har en tendens til å bli transkribert av stavelse (i motsetning til kana). 芬蘭 (フ ィ ン ラ ン ド) er et eksempel på dette.

Kinesisk innflytelse

Noen ganger var transkripsjonen en avledning av hanziene som ble brukt til å transkribere noe i Kina.ス ペ イ ン (西班牙) vil ved konvensjonell logikk bli lest som » seibanga «, med de vanligste respektive avlesningene av tegnene being い 、 はん 、 og が. Faktisk kommer opprinnelsen fra kinesisk, der ordet blir lest som » Xibanya «. Mye nærmere uttalen av » España » vi er vant til! Det japanske ordet er ス ペ イ ン, åpenbart et lån fra engelsk, men samsvarer ikke mye med disse tegnene.

Betydning

Noen ganger en rettferdig få tegn er muligheter, og den valgte følger ikke noe mønster ovenfor. En grunn til dette var forsøket på å fortsatt holde Kanji med et semantisk (betydningsfullt) aspekt av ordet. フ ラ ン ス 、 ス ペ イ ン er begge eksempler på dette, med respektive tegn som begge inneholder 西 （仏 蘭西 、 西班牙）. Dette gjør de faktiske transkripsjonene generelt ganske rotete.

Andre notater

Det er ikke-landnavn som fikk kanji til å transkribere lyder også, inkludert 缶 {か ん}, som var foreldet da hollenderne ankom Japan, så ble gjenopplivet til å bety » kan «. 亜 細 亜 er vanlig for » Asia » på poststempler under krigstid.煙草 {た ば こ} er vanlig, selv i dag, i stedet for katakana for » tobakk » (begge valgt på grunn av ren betydning og har 0 fonetisk forhold til ordet).

Det er ikke vanlig å skrive ut hele ord som dette lenger, med katakana som stort sett erstatter det. Du vil se det nå og da, men mye oftere tegn er fortsatt i hyppig bruk i aviser som sammentrekninger av landnavn for å holde overskriftene korte. Overskrifter som

独 、 伊 決勝 へ！ » Tyskland og Italia går videre til finalen » (si fotball)

米 国 大 統領 div » Amerikansk president kommer til Japan » (alle kanji)

er for eksempel i avisa jeg har foran meg akkurat nå.

Hvorfor valgte de nøyaktig disse kanji-tegnene for å stave navn på disse landene ?

Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor, fordi dette er en blanding av forskjellige translitterasjoner gjort av japansk og Kinesiske (selvfølgelig forskjellige mellom mandarin- eller kantonesiske eller andre dialekter) høyttalere som tilfeldigvis hørte lyden for første gang.

For eksempel er det noen gamle skolemedlemmer som har vært kjent lenge i faste kinesiske tegn: 蒙古 {モ ン ゴ ル}, 西 蔵 {チ ベ ッ ト}, 印度 {イ ン ド}, 越南 {ベ ト ナ ム}, 希臘 {ギ リ シ ャ} (morsomt er kanji fra endonym Hellada men lesningen er fra portugisisk Grécia ), 埃及 {エ ジ プ ト} osv.

Moderne (noe) systematiske navn har en tendens til å velge de enkle men ikke hverdagsbrukte tegnene: 伊 («yond»), 亜 ( «mindre»), 尼 («nonne») osv .; eller de eufoniske: 英 («lyse»), 利 («fordeler»), 蘭 («orkideer») osv. Men det er fortsatt mange mulige alternativer. Som deg kan se i WP-siden i @ sneglebåtens kommentar ovenfor, det var en gang mye mer vilkårlige translitterasjoner, det meste av ch har blitt tynnet ned nå.

Noen andre faktorer kan også påvirke valg av kanji. Det antas at 葡萄牙 {ポ ル ト ガ ル} inneholder 葡萄 («drue») fordi hovedeksporten til Asia var vin.ロ シ ア ble opprinnelig stavet 魯 西 亜 i stedet for 露 西 亜 til den russiske ambassaden kom med en klage om at 魯 kunne bety «stump».

Kan de bruke andre kanji-tegn, men med samme målinger for staving av disse landene?

Når det gjelder dette, definitivt nei . De er allerede anerkjent som egennavn for at du ikke kunne endre dem slik du ønsker.

Kommentarer

• Mye av listen er faktisk kinesiske transkripsjoner som tok veien til japansk, mens de også inkluderte navn som bruker kun ‘ yomi fra japansk. De var aldri » vilkårlige «, men bare mye mindre standardisert.
• Kanskje ordlyden min var dårlig, jeg mener » vilkårlig » for du kan teoretisk velge hvilket som helst tegn fra mulige valg.

På Kan 逸 kanji-valget for Tyskland. Det er ikke fonetisk, men ideologisk og bevisst antitysk. Dette er i samsvar med den kinesiske / øst-asiatiske 華 夷思 想 Huáyí Sīxiăng (J. Kai Shisô): Trodde at egen kultur er overlegen og forakt av andre betraktet som 夷 retarderte usiviliserte eller dyr (og insekter) under mennesker (også 中華 思想 Zh ōnghuá Sīxiăng (J. Chûka Shisô): Superior Land In the Middle Ideology). Å inkludere east dyrklassifisereren her er ikke bare den ellers ofte relativt harmløse stoltheten for kulturen i sitt eget rike, men det bevisste til tross for at andre er dyr. Å forstå dette er et spørsmål om å studere østasiatiske tanker. Siden dette er ganske pinlig, vil japanere vanligvis unngå å innrømme dette. Absolutt burde diplomater fra de tyskspråklige landene og deres kolleger jobbe mot en anstendig navngivning.

Kommentarer

• Jeg tror svaret ditt inneholder sitater fra ressurser du nevner. Dessverre klemmer du dem i en tekstblokk uten minst anførselstegn, gjør svaret ditt veldig vanskelig å forstå. Jeg foreslår at du redigerer det og legger til > i begynnelsen av den siterte linjen for tydelig å indikere sitater.
• Sier kilden det spesifikt om 独? Fordi at ‘ er en perfekt god kanji som brukes hele tiden, og til og med refererer til folk noen ganger. som 独 り で å være » av seg selv » 、 独身 være » en ugift person » 、 独立 har den ganske positive betydningen av » selvforsynt «.