Når skal jeg bruke “ a ” versus “ og ” foran et ord som begynner med bokstaven h?

Du har faktisk rett.

I visse aksenter uttales historie , hotell osv. med en h lyd. I disse aksentene skal a brukes. I andre aksenter, som for eksempel mine egne, uttales den uten en h lyd, og starter derfor med en vokal. I den aksenten ville det være riktig for en å si an .

Dronning Elizabeth II er en slik person som riktig kunne si en historisk begivenhet . President Obama er en slik person som riktig kan si en historisk hendelse .

Skriftlig spiller det ingen rolle hvilken som blir brukt.

Kommentarer

• I ‘ m veldig nysgjerrig. I hvilke aksenter er H i » historie » og » hotell » ikke uttalt? Jeg ble veldig overrasket da jeg først hørt » urt » uttalt uten H, men det ser ut til å være standardamerikansk; har jeg rett?
• @Neil Bartlett: urt er fra fransk erbe , via latin herba . h er stille i disse formene og var i Storbritannia frem til 1800-tallet. Amerikanerne uttaler det utrolig på en mer korrekt måte. Selv om det rister på ørene mine hver gang jeg hører den amerikanske formen. I England uttales historisk med h , så jeg er forvirret over hvorfor dronningen vil bruke en . Selv om svaret fra @nohat forklarer at bruk med hensyn til stresset fra den første stavelsen, i motsetning til vokallyden.
• @Neil Bartlett – I de fleste amerikanske dialekter » urt » (uttalt uten h) refererer til urter som i matlaging. » Urt » (uttales med h) er et kallenavn på menn som heter » Herbert »
• Jeg vil si at på britisk engelsk forsvinner den uspirerte h. Begge foreldrene mine ville si » en otel » mens jeg ville si » et hotell «. Jeg ville bli veldig overrasket over å høre det snakket med en uopptatt h, unntatt av gamle eller overklassefolk.
• @PeterShor: Det faktum at folk sa » en heretter » (ikke et fransk derivat) betyr ikke ‘ betyr ikke nødvendigvis at det ikke har noe med fransk å gjøre. Folk kan overanvende et lært mønster (jeg antar at ‘ er en form for hyperkorrigering). Men jeg vil være interessert i flere tanker / referanser om hvorfor (eller i henhold til hvilke regler) folk begynte å bruke » og » før ord startet med » h «.

Det er en tradisjonell engelskregel at an kan brukes før ord som begynner med en H-lyd hvis den første stavelsen i ordet ikke er stresset. Faktisk vil noen tradisjonalister si at det må brukes før slike ord. Siden den første stavelsen med historisk er understreket, er det akseptabelt å bruke en foran den.

I Corpus of Contemporary American English , er det 1591 tilfeller av «en historisk» og 428 forekomster av «en historisk», som viser at bruken av an før slike ord dør ut.

Kommentarer

• Hvordan kom denne regelen til? Hvorfor har vi til og med forskjellige ord for » a » og » og «?
• Regelen kom sannsynligvis fordi H som begynnelsen på ubelagte stavelser ofte er veldig lett eller ikke uttalt i det hele tatt, noe som gjør stavelsen akkurat som en vokal-initial stavelse , gjør ordet til en kandidat for en behandling. Å ha separate ord for a og en jeg diskuterte om i et annet spørsmål: english.stackexchange.com/questions/152/ use-of-a-versus-an / 164
• Hvis du aktiverer seksjoner for søket ditt, får du enda bedre bevis for påstanden din om at ‘ en historie ‘ er i ferd med å dø ut. Med seksjoner aktivert kan du se trenden fra 1990 til i dag. Rasjonen av a: an går fra ca 3: 1 i 1990 til 5: 1 i dag. I det minste i AmE. Et lignende spørsmål på BNC gir forskjellige resultater.
• Antall forekomster i Corpus du har sitert sier ingenting om hvorvidt » og » bruken er å dø ut, øke eller forbli den samme. Rett og slett at det er mindre vanlig enn » a » bruken. Jeg likte ditt første avsnitt skjønt!
• Dette lingvistikkinnlegget kan være relevant: linguistics.stackexchange.com / a / 15716/5581 Du kan også se effekten av stress på » h » i den tradisjonelle uttalen av ord som » kjøretøy » (ingen h lyd) vs. » kjøretøy » (med h-lyd).

Holy Moly ( Eller Oly Moly):

Google booker ngram-visning for «en historisk» og «en historisk»

Kommentarer

• Dette fikk meg til å le, selv om jeg ‘ ikke er sikker på hvorfor.
• Det er virkelig Holy Moly : – )
• 1940 var et historisk øyeblikk for disse to formene.
• Så ‘ en historisk ‘ er en historisk uttale.

Med ord som begynner g med “h” der aksenten er på 2. stavelse, er det også riktig å bruke » og «. I slike tilfeller uttaler du ikke “h”.

Så » en historisk handling » blir uttalt som » en «istorisk handling «.

Denne praksisen har en lang, respektert stamtavle, i det minste i britisk litteratur .

Kommentarer

• Fowler nevner dette også. Men gjelder det like for alle slags slike ord? Av en eller annen grunn mistenker jeg at det er mer vanlig med » historisk » enn med noen andre ord uten stress på den første stavelsen. Betyr ‘ t lengden på ordet har noe å gjøre med det?
• Jeg er enig med den første setningen din, men er uenig i den andre. Jeg vil si » en historisk «, » en heroisk «, » et hotell » etc, med ‘ h ‘ uttalt.
• Det er rikelig med bevis for ‘ et hotell ‘ også. Men som noen av » an = h * «, er de mer utbredt på britisk engelsk sammenlignet med amerikansk engelsk, og var mer vanlig på 1800-tallet enn i dag.
• @chimp hvor bor du? Er det vanlig der?
• Jeg tror dette svaret gjenspeiler den virkelige situasjonen (men ignorerer trender). Men et svar på ELU (i det minste i dag) blir ansett som utilstrekkelig hvis det ikke støttes av autoritative referanser.

Det er ganske vanskelig å bestemme hvem som er «riktig». Jeg kan gi eksemplet med en som nyhetsleser Jeremy Paxman som bestemt sier «en historisk» med en suget «h». Det er også mange flere TV-omropere som gjør det dette i Storbritannia. Det virker som et eksempel på hyperkorrekthet som ligner på teppe-fjerning av linking-r-lyder.

Kommentarer

• Jeg også hør dette mye spesielt på BBC Radio 4. Det irriterer meg enormt av en eller annen grunn! Sikkert enten » en historisk » eller » en ‘ istorisk » hvis du vil høres franskgjort ?!

Se dette spørsmålet / svaret: Når skal jeg bruke a » vs » og «?

Spørsmålet om «a» vs «an» avgjøres alltid av uttalen av ordet som følger artikkelen. Dermed kan forskjellige geografiske regioner som har forskjellige uttalsregler, bruke en annen artikkel for det samme ordet. «

Kort sagt, hvis du uttaler» h » bruk deretter «a». Hvis du ikke uttaler «h», bruk «an.»

Kommentarer

• Jeg antar at spørsmålet kan være om du skal uttale h.
• @Cerberus: Når jeg har lest det på nytt, tror jeg du har rett. Som formulert, er det ‘ tvetydig.
• Sant. Jeg tror JYelton ikke var ‘ t klar over mekanismen og visste dermed ikke hva han ønsket å spørre nøyaktig.
• Se Master of Disaster ‘ sin kommentar: i engelsk talt engelsk er det et rimelig antall mennesker som sier » et hotell » etc med en klar (men ubelastet) h, så dette er ikke ‘ ta 100% solid regel.

Jeg bruker «an» foran et ord whi ch Jeg tror ville starte med en vokal i talen til den jeg snakker med.For eksempel sier jeg vanligvis «en» før «historisk», for selv om jeg alltid uttaler «h» i begynnelsen av «historisk», tror jeg at mange ikke uttaler et «h» her. Jeg vil bare få langs.

Valget av artikkel er basert på uttale, ikke stavemåte, så for eksempel » en ære «. Det er noen dialekter der h i » historisk » er stille, og for disse dialektene er » en historisk » riktig.

Du spør hvorfor noen sier eller skriver en historisk . Saken er at det ikke er hva noen egentlig sier eller skriv. Folk som bruker strengen en historisk kommer, har et substantiv etter den. F.eks. roman :

• Han startet en historisk roman i dag og nå kan han ikke legge den ned.

fordi en historisk ikke er en fullstendig bestanddel; den må ha en substantiv å endre. Men en historisk roman er en komplett bestanddel. Og i den bestanddelen, du vil legge merke til at stresset er på stavelsen med TOR i.

• en hisTORical roman

Og du vil også legge merke til at stavelsen med hans i den ikke er stresset, og at det er en sterk tendens til utelat / h / når du sier det, og produser noe som kan bli uttalt

• / ənɪ «storəkəl» navəl / ,

og kan staves

• en» istorisk roman

hvis man hadde den enkle troen jeg n apostrofer som millioner viser daglig.

En lingvist vil si (og denne språkforskeren sier) at initial / h / ofte blir droppet før ubelagte stavelser. Stressede innledende stavelser er mer normale på engelsk enn ubelastet, og derfor faller de ikke / h /; disse inkluderer alle monosyllables som for eksempel skin og hint .

Dette er ikke en regel som må følges; dette er en valgfri regel som følges av mange mennesker, men ikke av alle, ofte, men ikke alltid, til og med av de samme menneskene. Så noen ganger sier folk » en historisk «, fordi «istorisk starter med en vokal i tale, og regelen sier en før vokaler når de «blir uttalt som vokaler i tale, ikke husk stavemåten. Så i de tilfellene vil de også skrive det en historisk fordi det er en taleregel, ikke en stavemåte regel.

Kommentarer

• La oss gi en annen kastanje å gnage på: dette skjer også noen ganger med en hypnotisk tilstand eller en hyp notic trance eller et hypnotisk stoff, og av samme grunn siterer du. Her er litt lovgivningsmessig lovgivning fra 1955 som gjør dette: “Hver person som gir noe hypnotisk stoff til en annen person, skal først skaffe seg fra styret en hypnotisk lisens for hvert separate kontor, butikk, butikk eller annet forretningssted, som lisensen utløper den 31. oktober og skal fornyes årlig. ”

Hvis du uttaler h, si en historiker . Hvis du ikke uttaler h, si en historiker . Sistnevnte høres gammeldags ut nå.

Kommentarer

• Men hva om du uttaler » h » etter vokaler, men ikke etter konsonanter? (Dette er hva jeg gjør.)
• Så uttal det på begge måter. Folk er forskjellige. Historiker , med ubelastet innledende stavelse, er en der jeg også kan svinge begge veier.
• @PeterShor Du uttaler tenner som teet?
• Noen ganger gjør du, noen ganger ikke ‘ t. Det kommer an på hvilket humør jeg ‘ er i, og om ‘ og ‘ ser ut til å rulle av tungen lettere i konteksten. Nå vet jeg at det er gammeldags, vil jeg sannsynligvis bruk det oftere, siden det passer utseendet mitt!

Det avhenger. I moderne bruk, hvis «H» er uttalt, som i «hus» eller «lykkelig», blir artikkelen «a» mer c ommon, for eksempel, «Han er en ydmyk mann». hvis «H» ikke blir uttalt, som i «ærlig», eller «hederlig», er en fortsatt generelt foretrukket.

I eldre tekster er det vanligere å ha «an» på steder der moderne bruk favoriserer «a». Salme 84: 3 (protestantisk versifisering) snakker om spurven som finner «et hus» i det jødiske tempelet.

Tommelfingerregelen min (som jeg ikke kan bevise / sitere, men som jeg sikkert er riktig) er å bruke et for hvilket som helst ord som høres ut som om det begynner med en vokal. Både «en historie» og «en historiker» begynner med en H-lyd. Hvis du slurrer den inn i «istorian, så vil jeg bruke» an «i talte setninger (men som det er en feil uttale uansett, bør du definitivt skrive den som» en historiker. «

An eller a, det er spørsmålet. Jeg finner ut at hvis jeg ikke tenker på det, sier jeg automatisk ordet med hvilken artikkel som høres best ut. mikroanalyserer den. (PS Jeg skriver den også automatisk på den måten som høres best ut når jeg «snakker» den i hodet mitt. Det er ikke noe klart definert «riktig» svar da historie og geografisk beliggenhet / aksenter betyr målpost fortsett å bevege deg.

Kommentarer

• Flere tidligere svar antyder at det er allment aksepterte ‘ regler ‘ for dette, så jeg vil argumentere med utsagnet ditt om at » Det er ingen klart definert ‘ riktig ‘ svar «. Ja, det kan hange med tid og sted – men det gjør også resten av det engelske språket.