Se på klokken din og fortell meg hva klokka er. vs Se på klokken din og fortell meg hva klokka er

Strengt tatt er bare nr. 2 «riktig».

Du ber noen fortelle deg noe = a substantivfrase , som i tiden [at] det er [nå] er 10 o «klokke. Det er standard / standard engelsk sekvens emne + verb + objekt .

På engelsk inverterer emnet + verbet element når du stiller spørsmål, som i Hvilken tid er det ? (men ikke i uttalelsen / svar It «s = Det er 10 o «klokke ).

OPs eksempel # 1 er stadig mer vanlig blant yngre nat Ive høyttalere, så jeg vil ikke si at det er feil. Men historisk har det lenge vært assosiert med ikke-morsmålsbrukere. Så på den ene siden vil du kanskje bruke format nr. 1 selv – for å fremstå mer «med det», og i tråd med de yngre høyttalerne. På den annen side, eldre eller mer pedantiske mennesker vil ha en tendens til å tro at du ikke bare kan «ordentlig» engelsk. Mitt råd er å holde fast med format nr. 2 i dine egne konstruksjoner, men kanskje det kommer litt an på hvem du snakker med.

Kommentarer

• " Hva er klokka? " er et spørsmål , så er det er " invertert " fra standard er det . Som i spørsmål: Hvor gammel er han ? , svar: Han er 10 . Mer definitivt, i konstruksjoner som involverer fortell samt et wh- spørsmålsord, Fortell meg hvem du er er " riktig " (det ' er en tvingende kommando, som tilsvarer faktisk Spørsmålsskjema Hvem er du ? ). Og Fortell meg hvem er du er " dårlig formet ", men ikke uvanlig i dag. Regelen er ikke ' t alt det kompliserte, og det ville være bedre for deg å bruke det konsekvent, selv om ikke alle morsmål alltid gjør det.
• Med mindre du masserer tegnsettingen for å gjøre nummer et til et spørsmål: Se på klokken din og fortell meg: Hva er tiden det?
• Så " Hva er klokka? " er riktig da dette er spørsmål, og " fortell meg hva klokka er " er riktig da det ' s ikke et spørsmål, men en tvingende kommando. Har jeg fått ting riktig?
• @eefar: Bra gjort, ja. Du har det helt riktig!
• " yngre, dårlig utdannede morsmål ". FTFY.

Jeg vil forenkle problemet med hvorfor det ikke må være en inversjon av avhør knyttet til en kommando eller for den saks skyld med hvilken som helst annen setningstype som uttrykker en påstand (uttalelse), en følelse (utrop) eller et ønske (optisk). Setninger er meningsløse hvis de blir et merkelig utvalg av heterogene følelser satt sammen. I en setning bærer hovedparagrafen ånden og andre underordnede paragrafer bare til den ånden. Setningen din kan inneholde en rekke uttalelser, en mengde kommandoer eller en fusillade av spørsmål, men aldri alt i ett. Derfor foreskriver grammatikere at sperring av hovedsetningen (e) andre ville bli dempet til utsagn eller setninger.

FumbleFingers har med rette nevnt at bare nr. (2) er riktig der spørsmålet er dempet til en underordnet uttalelse for å få frem ønsket svar på kommandoen / forespørselen. Det er to kommandoer, ok! Det ville være meningsløst hvis du legger til et spørsmål eller en optisk eller utropssetning.